Sivs første langtidsvarsel: – Vi står foran endringer

Norge kommer til å slite med å finansiere velferdsstaten hvis vi ikke jobber smartere, sier finansminister Siv Jensen i sitt første økonomiske langtidsvarsel.


<p>LA FREM LANGTIDSVARSEL: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer Perspektivmeldingen 2017 på Kuben videregående skole i Oslo fredag.</p>

LA FREM LANGTIDSVARSEL: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer Perspektivmeldingen 2017 på Kuben videregående skole i Oslo fredag.

Siv Jensen legger fredag frem sitt første langtidsvarsel for norsk økonomi i den såkalte «Perspektivmeldingen», som regner på hva det vil koste å finansiere pensjoner og sosiale ordninger frem mot 2060.

– De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi. Vi står nå foran endringer. Oljeprisfallet viste dette med all tydelighet. Vi må skape nye jobber, flere må inkluderes i arbeidslivet og vi må omstille oss for å trygge velferden, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Statsminister Erna Solberg (H) mener Norge er godt rustet for å møte fremtiden.

– For å lykkes ønsker denne regjeringen å føre en aktiv politikk som tar landet fremover, slik at Norge blir et godt land å bo i også for fremtidige generasjoner, sier Solberg.

Må gjøre endringer

I perspektivmeldingen viser regjeringen til at offentlige utgifter vil vokse raskere enn inntektene dersom vi ikke gjør endringer.

«Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Det er godt nytt. Men utfordringen er at utgiftene i staten om ti-femten år begynner å vokse mer enn inntektene. Oljeinntektene vil ikke veie opp for dette, de får tvert imot mindre betydning.», heter det i meldingen.

Regjeringen tror to grep vil kunne trygge velferdssamfunnet i fremtiden: Øke yrkesdeltagelsen og ta i bruk nye og bedre løsninger i offentlig sektor.

Siv Jensen hevder at økte skatter ikke vil løse problemene.

– Økt skatt løser ikke utfordringene. Det vil gjøre det mindre attraktivt å jobbe og svekke norske arbeidsplasser, sier finansminister Siv Jensen.

Ifølge perspektivmeldingen er det sentralt at Norge lykkes godt innen de følgende tre hovedområdene:

  • Et trygt arbeidsliv med lav ledighet og høy sysselsetting
  • Velstandsveksten må nå fram til alle
  • Få mer igjen for innsatsen, både i private og offentlige virksomheter

Solberg venter stor utgiftsvekst

Statsminister Erna Solberg forventer at Norges utgifter vil vokse med 5 milliarder mer enn inntektene hvert år etter 2030.

– Perspektivmeldingen viser samtidig også at det er fullt mulig å betale denne ekstraregningen, sier Solberg.

Hvis arbeidsinnsatsen vår blir 10 prosent høyere, reduserer vi gapet mellom fremtidens inntekter og utgifter til 3 milliarder kroner per år, i stedet for 5 milliarder kroner, sier statsministeren.

Hun peker på at flere kan jobbe heltid heller enn deltid, og at eldre kan stå lenger i jobb enn i dag.

– Vi kan også få mer igjen for de pengene vi bruker, at vi blir mer produktive i arbeidsinnsatsen vår, sier Solberg.

Så mye mangler Norge i 2060

Norge står overfor et økonomisk tidsskille fra slutten av 2020-tallet. For hvert år mellom 2030 og 2060 ventes regjeringens utgifter å vokse med 5 milliarder mer enn inntektene.

Det betyr at Norge risikerer å ha 150 milliarder kroner mer i utgifter enn inntekter i 2060, hvis ingenting gjøres for å endre trenden.

Regjeringens fremskrivninger viser nemlig at offentlige utgifter øker raskere enn offentlige inntekter fra slutten av 2020-tallet.

I gjennomsnitt vil underdekningen være på 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt for hvert tiår mellom 2030 og 2060, ifølge regjeringens perspektivmelding.

Med dagens bnp tilsvarer dette 50 milliarder kroner i tiåret, eller 5 milliarder kroner i året, som Norge mangler for å finansiere sine utgifter til blant annet velferd.

For å balansere budsjettet må Norge redusere utgiftene eller øke inntektene, påpeker regjeringen.

Likere andre land

Tidligere denne måneden sa Jensen til E24 at det er nye tider i Norge, fordi pengene ikke lenger sitter like løst i oljenæringen.

– Vi kommer til å bli likere andre land, i den forstand at den hyperavkastningen vi har fått fra olje- og gassrelatert næringsliv ikke kommer til å være like sterk, sa Jensen til E24.

Les mer: Frykter ikke «haikjeften»

Hvis Norge fortsetter å bruke penger som i dag, risikerer neste generasjon å måtte jobbe mer, eller øke skattene, eller øke utgiftene.

Saken fortsetter under annonsen.

Forskere ved Statistisk sentralbyrå sier til Klassekampen at produktiviteten i Norge trolig ikke vil øke tilstrekkelig til å dekke inn de økte utgiftene. Dermed mener de at problemet må løses med høyere skatter eller kutt i velferdsstaten.

Les mer: Ekspert:– Økte skatter er uunngåelig

Men Siv Jensen og regjeringen mener skatt er feil medisin.

– Når det gjelder skatt så er det egentlig et veldig dårlig virkemiddel, for det er veldig dyrt å bruke, sa Jensen til NRK fredag morgen før meldingen ble lagt frem.

– Det gjør at arbeidskraften vår blir dyrere. Det gjør at investert kapital i bedrifter blir dyrere. Det er mulig å løse disse utfordringene uten det dyreste virkemiddelet som er skatt

– Skal trygge velferden

Jensen ønsker heller ikke å øke skatter eller egenandeler for å finansiere velferden.

– Det er heller ikke nødvendigvis en god idé. Det handler om økte egenandeler, for eksempel. Vi skal trygge velferden i dette landet og legge til rette for at den kommer ut til alle, både dem som har dårlig råd og dem som har god råd, sa Jensen til NRK.

Jensen har tidligere sagt til E24 at regjeringens reformer skal gjøre Norge mer effektivt slik at skatteøkninger ikke trengs. Men Arbeiderpartiet krever forklaringer på hvordan regjeringen vil finansiere utgiftene når oljepengebruken ikke lenger kan vokse.

– Vi har satt av penger som skal dekke utgiftene til en aldrende befolkning fra 2020, men oljepengebruken har økt så mye at vi må begynne å trappe ned veksten i oljepengebruk allerede nå. De som skal ta ansvar for finanspolitikken får helt andre utfordringer enn før, med tøffere prioriteringer, sa Marianne Marthinsen (Ap) til E24 tidligere denne måneden.

I forrige perspektivmelding i 2013 anslo den forrige regjeringen at gapet mellom statens fremtidige inntekter og utgifter kunne utgjøre hele 6 prosent av økonomiens størrelse i 2060. Med dagens økonomi ville det ha tilsvart 163 milliarder kroner.

Skatt står sentralt

Synet på skatter er sentralt i oppfølgingen av perspektivmeldingen, og blir trolig et viktig tema i årets valgkamp.

Regjeringen har redusert skattene og ønsker mer skattelette, mens Arbeiderpartiet har åpnet for å øke skattene med 15 milliarder kroner i neste periode, for å finansiere økende utgifter.

De fleste partier mener det er lite rom for videre økninger i oljepengebruken.

Les mer: Politikerne roper varsku: – Ny virkelighet for oljepengebruken i 2017

Samtidig står Norge overfor kraftig økte utgifter både på kort og lang sikt:

  • økende pensjoner, velferds- og helseutgifter på grunn av aldrende befolkning
  • kraftige investeringer i veier, kollektivtrafikk og jernbane
  • store investeringer i jagerfly og ubåter

Økende utgifter kan gjøre det fristende å bruke mer av Oljefondet, for å unngå å måtte øke skattene eller kutte i velferden.

Regjeringen foreslår også en begrensning i oljepengebruken på tre prosent av Oljefondets verdi, som er det nivået den planlegger å bruke i år.

Kan falle i verdi

Men en grense på tre prosent er ikke nødvendigvis riktig oppskrift for å bevare Oljefondet.

I 2013, 2014 og 2015 økte fondets verdi målt i kroner med over 1.000 milliarder hvert år, blant annet på grunn av god avkastning og en svakere krone som løftet verdien målt i norske kroner.

Men hvis verdensmarkedene snur kan fondet i verste fall falle med store beløp over flere år. Sterkere kronekurs kan også senke fondets verdi.

En regel for pengebruk på tre prosent av fondet vil også overstige anslagene fra Mork-utvalget, som sa at fondet trolig bare vil kaste av seg mellom 2 prosent og 2,6 prosent i året.

Les mer: Utvalg tror Oljefondets avkastning kan halveres

Med en regel på tre prosent kan regjeringen i verste fall risikere at bruken av penger fra Oljefondet ikke blir bærekraftig, fordi den over tid bruker mer enn bare avkastningen.

I utgangspunktet skulle fondet vare evig, men da kan man ikke ta ut mer av fondet enn det som kommer inn.

Les mer: Slik vil en sterkere krone påvirke Oljefondet

Fondet har satt flere rekorder den siste tiden, og var denne uken på over 7.850 milliarder kroner, blant annet på grunn av en svakere krone.

Les mer: Ny rekord – nå er Oljefondet verdt 1,5 millioner per nordmann

Tidligere Sp-statssekretær i Finansdepartementet Morten Søberg har i en fersk bok tatt til orde for å grunnlovsfeste en handlingsregel for å binde regjeringen til masten og unngå å tære på fondet.

Les mer: Vil grunnlovsfeste handlingsregelen

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå