- Bankredning er et valg

mellom pest og kolera

- Politikerne ofrer realøkonomien på finanskapitalens alter.

Investor Øystein Stray Spetalen er i dagens utgave av Finansavisen ikke nådig i sitt oppgjør med myndighetenes redningspakker til store banker og finansinstitusjoner.

Ifølge Stray Spetalen legger redningsaksjonene til rette for en spekulasjonsøkonomi, der investeringsbankene tjener rått i gode tider og får tapene dekket av det offentlige i dårlige tider.

BI-professor Øyvind Norli gir Stray Spetalen rett i teorien, men ikke i praksis.

- Langt på vei er jeg enig i kritikken. Men selv om Stray Spetalens logikk er riktig, betyr ikke det at myndighetene skal la være å redde en bank i en konkret situasjon, sier Norli til E24.

LES OGSÅ: Spetalen slakter redningspakkene

Trendskift i 1998

Stray Spetalen mener den amerikanske sentralbanken skapte en farlig presedens da den reddet hedgefondet LTCM i 1998.

LTCM stod i fare for å kollapse på grunn av rubelkrisen i Russland og fikk dollarhjelp fra myndighetene til å overholde forpliktelsene sine.

Siden da har det vært en utbredt oppfatning at noen aktører i finansmarkedet er for store til å gå under i krisetider, fordi de vil ta med seg for mye i dragsuget.

Det har ikke minst preget Europas toppolitikere i arbeidet med å finne løsninger på den pågående gjeldskrisen.

Da de i slutten av oktober bestemte at bankene måtte skrive ned gresk statsgjeld med 50 prosent, gjorde de det samtidig klart at banker med svak kapitalstruktur skulle få penger fra staten.

LES OGSÅ: Her svir italiensk konkurs mest

- Pest eller kolera

Norli mener myndighetene i en akutt krise må finne ut hva som koster mest.

- Under den pågående eurokrisen må myndighetene vurdere to kostnader opp mot hverandre: Å gi overføringer til bankene eller å risikere at en bankkollaps i ett land drar med seg banker i andre land. Det regnestykket er det ingen som har helt klart for seg, sier Norli.

- Det er et valg mellom pest og kolera.

Norli vil ikke gi Stray Spetalen rett i at banker tar grenseløst høy risiko fordi de vet at de hviler på en myndighetsgaranti.

- Hvis en stor bank overinvesterte i ekstreme posisjoner med håp om å bli reddet, tror jeg ikke myndighetene ville ha sett på det som en stor kostnad å la banken gå under, sier Norli.

LES OGSÅ: «Too big to fail»-banker møter knallharde kapitalkrav

- Stor forskjell på USA og Skandinavia

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, synes som Norli at Stray Spetalens resonnementer blir for enkle.

- Mange banker er så store at hvis de blir slått over ende, så vil det føre til store omslag i de nasjonale økonomiene. En bank som klapper sammen er en virkelig alvorlig hendelse, sier Moene.

Moene mener det avgjørende er hvordan banker reddes.

Her mener han norske og svenske regjeringer har passet på å kreve motytelser fra bankene. I USA har myndighetene i større grad gitt direkte overføringer uten forpliktelser.

- En annen viktig forskjell er at bankkundene i Skandinavia er forsikret av velferdsstaten de lever i. Jeg tror det blir en viktig lærdom av finans- og eurokrisen - nemlig at velferdsstater der skattene er høye, har vist seg bedre rustet til å møte krisen, avslutter Moene.

LES OGSÅ: Økonomiprofessor Moene fikk forskningspris