Russland varsler Svalbard-bråk om nye oljeområder

Russland mener tre av de tildelte leteblokkene i 23. konsesjonsrunde omfattes av Svalbard-traktaten. Det kan bli en langvarig hodepine for UD og Regjeringen, tror juss-professor.


<p><b>BARENTSHÅPET:</b> Så langt er Goliat den eneste plattformen som er i produksjon i Barentshavet. Nå har Tord Lien lyst ut blokker helt inn i Svalbard-sonen.</p>

BARENTSHÅPET: Så langt er Goliat den eneste plattformen som er i produksjon i Barentshavet. Nå har Tord Lien lyst ut blokker helt inn i Svalbard-sonen.

Striden dreier seg om tre blokker i 23. konsesjonsrunde som på onsdag ble tildelt Statoil og Capricorn av oljeminister Tord Lien (Frp). De tre blokkene ligger innenfor Svalbard-sonen i Barentshavet og er avmerket som blokk 859. 

VG har tidligere skrevet at i en skarp diplomatisk note, datert 3. mars 2015, skriver Russlands ambassade i Norge at utlysningen av de tre blokkene er i strid med bestemmelser i Svalbard-traktaten.

Regjeringen har ikke latt seg skremme, blokkene ble altså utdelt likevel.

– Kontinentalsokkelen utenfor Svalbard er en del av norsk kontinentalsokkel, sier Olje- og energiminister Tord Lien til E24.

Men her er altså Russland ikke enige. Russland mener at kontinentalsokkelen til Svalbard tilhører Svalbard, og således føyer seg inn under reglene i Svalbard-traktaten.

Kan miste skatteinntektene

– Ut ifra mitt syn er det ikke noen tvil om at Norge har rett til å bestemme om det skal bores etter olje på Svalbard-sokkelen. Det som er spørsmålet er om dette faller under Svalbard-traktaten, sier jusprofessor og havrettsekspert Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Ulfstein er det to problemer for Norge dersom Svalbard-traktaten skal gjelde for disse blokkene.

For det første sier traktaten at ingen selskaper skal fortrinnsbehandles, noe som betyr at Statoil stiller likt med de utenlandske selskapene ved utdelinger av lisenser.

For det andre sier Svalbard-traktaten at det ikke skal kreves inn mer skatt enn det som skal til for å drifte bosetningen på Svalbard. Det innebærer en sterk begrensing på skatter. Dermed ville Norge gått glipp av store inntekter og oljeselskapene ville fått veldig gunstige betingelser dersom lisensene ble tolket som omfattet av Svalbardtraktaten.

 <p><b>PÅ SVALBARD?</b> Det er de tre nordligste blokkene i lisens 859 som Russland hevder ligger på Svalbards kontinentalsokkel. Nederst i bildet er kysten av Finnmark.</p>

PÅ SVALBARD? Det er de tre nordligste blokkene i lisens 859 som Russland hevder ligger på Svalbards kontinentalsokkel. Nederst i bildet er kysten av Finnmark.

– Hvis Norge åpner letearealer på det mange andre stater oppfatter som Svalbard-sokkelen så kan opptil 40 forskjellige stater hevde at disse to reglene fra traktaten gjelder, sier Ulfstein.

Og så langt er det Norges ord mot resten av verden.

– Her har vi et uavklart spørsmål hvor det altså er ulike meninger og Norge ikke har noen andre med seg på laget, hverken vestlige land eller Russland, sier Ulfstein.

– Norges posisjon er krystallklar

Fra før av er de nordligste blokkene i 23. konsesjonsrunde svært upopulære hos Regjeringens støttepartier og blant miljøbevegelsen på grunn av nærheten til iskanten.

– Dette er enda en grunn til at disse blokkene aldri burde vært med i tildelingen, sier nestleder i Venstre Ola Elvestuen om Russlands protester.

– Det er jo selvfølgelig en kinking sak hvordan Russland vil reagere på det. Man skal være varsom, mener jeg, når det gjelder slikt. Det er norsk territorium, det er det ikke tvil om, men når det gjelder slike internasjonale situasjoner skal man være varsom og ha god dialog, sier Rigmor Andersen Eide som sitter i energi- og miljøkomiteen for KrF.

Oljeminister Tord Lien henviser til Utenriksdepartementet når det gjelder potensialet for reaksjoner fra Russland.

–  Det vil jeg ikke spekulere i. Norges posisjon på dette spørsmålet er krystallklar, sier Lien. 

Spent situasjon

Jusprofessor Ulfstein mener det er en sjanse for at det blir etterspill fra den store naboen i øst.

– Russland har jo protestert tidligere, og det er ikke utenkelig at de vil gjøre det igjen. Arktis blir ikke mindre aktuelt fremover, og i tillegg har vi hele den spente situasjonen mellom Nato-landene og Russland, sier Ulfstein.

– Disse blokkene kan med andre ord bli en langvarig plage for Regjeringen og Utenriksdepartementet fremover?

– Det kan de bli.

E24 har vært i kontakt med UD som ikke hadde anledning til å kommentere saken onsdag kveld. 2. mai i fjor skrev imidlertid utenriksminister Børge Brende (H) følgende til VG:

«Vår svalbardpolitikk er preget av korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og en fast håndhevelse av suvereniteten. Dette gir langsiktighet og forutsigbarhet i vår politikk, som er vel kjent for Russland. Russland anerkjenner fullt ut norsk suverenitet på Svalbard og respekterer norsk myndighetsutøvelse. Vi legger derfor til grunn at Russland fortsatt vil følge en slik linje på Svalbard.»

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå