Ordfører-protest mot skattetap

Nesten 200 av landets ordførere og varaordførere protesterer mot regjeringen og et skattetap på nær 400 millioner kroner neste år.


<p>KRAFTIG PROTEST: Nesten 200 ordførere og varaordførere protesterer mot hvordan verdien av norske vannkraftverk beregnes, etter nylig å ha fått vite at de vil få mindre inn i eiendomsskatt neste år. Dette er vannkraftverket Nore 1 i Nore og Uvdal kommune.</p>

KRAFTIG PROTEST: Nesten 200 ordførere og varaordførere protesterer mot hvordan verdien av norske vannkraftverk beregnes, etter nylig å ha fått vite at de vil få mindre inn i eiendomsskatt neste år. Dette er vannkraftverket Nore 1 i Nore og Uvdal kommune.

191 ordførere og varaordførere har skrevet under på protesten: Les hele listen her.

Kraftkommunene krever kompensasjon for et kraftig fall i eiendomsskatten neste år, som skyldes fallende kraftpriser. Det reduserer den skattetekniske verdien på kraftverkene.

 <p><b>SKRIVER UNDER:</b> Dette er noen av underskriftene fra ordførere og varaordførere som protesterer mot regjeringen, fordi kraftkommuner mottar mindre eiendomsskatt neste år.</p>

SKRIVER UNDER: Dette er noen av underskriftene fra ordførere og varaordførere som protesterer mot regjeringen, fordi kraftkommuner mottar mindre eiendomsskatt neste år.

Kraftverkenes beregnede verdi har falt med 54 milliarder kroner til 274 milliarder kroner, ifølge Skattedirektoratet. Dermed faller kraftkommunenes eiendomsskatt med hele 379 millioner kroner neste år, til 1,92 milliarder kroner.

– Må være feil

– Dette urimelige verdifallet fra ett år til et annet, på 54 milliarder fra 2016 til 2017, det skjønner alle at må være feil, sier varaordfører Berit Kittelsen (Ap) i Vennesla til E24.

Kommunen hennes taper fem millioner kroner i eiendomsskatt neste år, og er dermed ikke blant de aller verst rammede. Vennesla er dessuten en av de store kraftkommunene i landet, med et budsjett på drøyt en milliard kroner og opptjente midler som den kan tære på.

– Mange mindre kommuner blir mye hardere rammet, sier Kittelsen.

E24 har tidligere skrevet at Nore og Uvdal i Buskerud med 2.500 innbyggere taper 15 millioner kroner i eiendomsskatt neste år, drøyt sju prosent av kommunebudsjettet.

Hjelmeland i Rogaland med 2.700 innbyggere taper to til tre millioner kroner, eller rundt én prosent av budsjettet.

– Det er dette som kan avgjøre om vi blir tvunget til å legge ned en skole, sa ordfører Bjørn Laugaland (Sp) i Hjelmeland til E24 i forrige måned.

Les hele oppropet fra de kommunale lederne her.

Krever renteendring

Kommunene protesterer særlig på renten som staten legger til grunn når kraftverkenes verdi skal fastsettes. Denne renten, som kalles kapitaliseringsrenten, har vært uendret på 4,5 prosent siden 2011, sier Kittelsen.

Hvis regjeringen hadde satt renten lavere, ville det ha gitt høyere skatteinntekter til kommunene.

– Hadde kapitaliseringsrenten blitt redusert fra 4,5 til 3 prosent ville det gi omtrent samme verdi av kraftverkene i 2017 som 2016, og skatteverdien ville blitt omtrent den samme, sier Kittelsen.

 <p><b>TAPER SKATT:</b> Kraftkommunene har tjent mer penger på eiendomsskatt fra kraftverk de siste årene, men lavere kraftpriser og uendret kapitaliseringsrente fører til et fall i inntektene neste år.</p>

TAPER SKATT: Kraftkommunene har tjent mer penger på eiendomsskatt fra kraftverk de siste årene, men lavere kraftpriser og uendret kapitaliseringsrente fører til et fall i inntektene neste år.

Kraftkommunene taper altså rundt 400 millioner kroner i skatt neste år, og skatteinntektene vil trolig falle enda mer i 2018. Derfor håper de at regjeringen snur i saken.

– Det håper vi virkelig, det er derfor vi har satt i gang dette, sier Kittelsen.

Frp skrev under

Også ordførere og varaordførere fra regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har skrevet under protesten mot regjeringen. En av dem er varaordfører Trond Gjelseth (Frp) i Gildeskål kommune i Nordland.

– Jeg kjører dette via partiapparatet, sier Gjelseth til E24.

– Jeg sier at jeg ikke føler det er noen god løsning for oss, sier han.

Gjelseth sier at små kommuner som taper store summer i eiendomsskatt, kan begynne å lure på om de burde ha sagt nei til utbygginger av vannkraft.

– Dette har negative ringvirkninger for små kommuner. Det er uheldig når man har ofret mye av naturherligheter i forventning om at man får noe tilbake, sier han.

Taper ti millioner

– Vi har 31 millioner i eiendomsskatt i år, og i 2017 får vi 21 millioner. Det er en betydelig nedgang, sier ordfører Steinar Kyrvestad (Ap) i Valle kommune i Aust-Agder til E24.

Han deltar også i protesten, etter at de fallende skattene har komplisert kommunenes budsjettarbeid for neste år. Kommunens totale inntekter er på under 190 millioner kroner, og kuttet får følger, sier han.

– Det går ut over tjenestetilbudet i kommunen. Pengene er jo brukt til noe, så det er jo noen som må få mindre, sier Kyrvestad.

– Vi er ikke en stor kraftkommune, og taper bare rundt 500.000 kroner neste år. Andre taper enda mer, sier varaordfører Helene Rognli (H) i Målselv til E24.

Hun er nyvalgt nestleder i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, LVK, og har satt navnet sitt på oppropet. Det gjør hun også for å støtte andre kommuner, blant annet Målselvs nabokommune Bardu, som taper rundt 7 millioner kroner neste år.

– Vi syns det er riktig å se på dette. Jeg tror ikke det er dette som ødelegger bunnlinja i statsbudsjettet. Dette er naturverdier som vi har avstått, og verdiene går tilbake til fellesskapet i kommunen, sier Rognli.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå