Dette betyr skatteforliket for deg

Lavere alminnelig beskatning, økt trinnskatt og enklere langsiktig aksjesparing er blant endringene som Stortinget er blitt enige om.

Onsdag ble det klart at regjeringen og opposisjonspartiene er blitt enige om et skatteforlik.

–  Skatteforliket på Stortinget sikrer langsiktighet og forutsigbarhet og er viktig for norsk økonomi, sier Siri Meling (H) på pressekonferansen onsdag ettermiddag.

Hun legger til at alle partiene har måttet gi og ta for å komme frem til skatteforliket som nå presenteres.

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen mener endringene som følge av skatteforliket vil være små for de fleste.

– Det er ingen store overraskelser her. Det er en videreføring av Scheel-utvalget kom med og det som ble påbegynt med statsbudsjettet, sier Lothe til E24.

En av de viktigste endringene er at selskaps- og personskatten endres til 23 prosent (regjeringen foreslo i utgangspunktet 22 prosent) innen 2018. Dette fører med seg økt bruk av den såkalte trinnskatten, som skalerer oppover avhengig av hvor mye man tjener. Trinnskatten erstatter dagens toppskatt.

Alt i alt vil det ikke bety veldig store endringer for folk, men trinnskatten kan du lese mer om her.

 <p>Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.</p>

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.

– Dreiningen mot mer trinnskatt for privatpersoner er vi uenige i. Det skjer en dreining ved at den alminnelige skatten senkes til 23 prosent både for privatpersoner og selskaper. Det høres jo ut som man får skattelette, men det er ikke det som er formålet. Man tar det inn igjen på inntekt før fradrag, og det vi ikke noe glad for. Det vanner ut fradragene, og de er der stort sett av en grunn, sier Lothe.

For personer med store lån er kutt i alminnelig skatt ikke bare godt nytt. Det medfører nemlig kutt i rentefradraget. Dette vil for eksempel ramme mange nyetablerte med store lån.

Hever skjermingsrenten

Det er også blitt klart at skjermingsrenten skal heves tilsvarende risikofri avkastning. Det betyr at man ikke trenger å skatte på aksjeutbytte tilsvarende det man kunne fått av risikofrie renteinntekter gjennom bankinnskudd.

– Når det gjelder skatt på eierinntekter, har man laget et problem ved å senke skatten for selskaper, mens skatten på overskudd i selskapene ikke vil være lavere enn før. Det betyr at aksjeutbytte skattlegges mer enn renteinntekter fordi sistnevnte skattes med 23 prosent, mens aksjer skattes med omtrent 30 prosent.

– Den forskjellen er uheldig, men de kommer kritikerne i møte med å øke skjermingsrenten til risikofri rente. Da unngår man en stor del av problemet, fordi man bare vil skattes på ytterligere inntekter fra aksjer over risikofri avkastning, sier Lothe.

(Saken fortsetter under bildet)

 <p><b>KOM TIL ENIGHET:</b> Regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, er kommet til enighet med opposisjonen om et skatteforlik.</p>

KOM TIL ENIGHET: Regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, er kommet til enighet med opposisjonen om et skatteforlik.

Aksjer verdsettes til 80 prosent

Et av forslagene som ble fremhevet mest blant flere av partiene er en verdsettingsrabatt på 20 prosent for aksjer og driftsmidler.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen sier følgende i en pressemelding:

– Vi har vært og er fundamentalt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til regjeringen – kutt i formuesskatten til de mest velstående. Disse kuttene har liten effekt på investeringer og arbeidsplasser. Men vi er for å gjøre formuesskatten bedre. I høst la vi frem forslag om 80 prosent verdifastsettelse på aksjer, for at det skulle bli like lønnsomt skattemessig å investere i en maskinpark som i en leilighet nummer tre eller fire. Det retter opp en skjevhet i formuesskatten, og det har vi nå fått enighet om, sier Marthinsen.

Lothe synes forslaget er fornuftig. Dette betyr i praksis at du kun vil skatte på 80 prosent av aksjeformuen din. Dersom du for eksempel har aksjer for 100.000 kr. i Statoil skal du skatte for 80.000 av dette beløpet. Nivået på fradraget er det samme som i dag gjelder for sekundærboliger.

– Dette er en pragmatisk måte å redusere effekten av formueskatt på næringskapital. Personlig mener jeg formuesskatten er et misfoster av skatteart. I teorien grei, men i praksis med så mange uheldige effekter at den bør avskrives.

Det sier skatteekspert Ernst Ravnass til E24 onsdag ettermiddag.

Et annet forslag er å innføre en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond. Ifølge Dagens Næringsliv vil dette i klartekst bety at hvis man i dag sitter med et aksjefond eller en aksje man ikke er fornøyd med, kan man flytte fondet eller aksjen til annen aksjesparing uten at det utløser skatt på gevinsten.

Dette er trolig et direkte svar på bankens nye favorittprodukt,fondskonto, eller investeringskonto, hvor man kort fortalt kan handle i aksjefond gjennom et forsikringsprodukt, noe som i det foreslåtte skattesystemet gjør beskatningen lavere enn ved tradisjonell fondssparing.

Du kan lese mer om fondskonto/investeringskonto på Dine Penger (krever abonnement).

Lite nytt om fradragskutt

Da Scheel-utvalget presenterte sin rapport om skattesystemet foreslo de å kutte en rekke fradrag.

– Det er lite som nevnes om dette i skatteforliket. Det kan skyldes at det har vært vanskelig å komme til enighet om dette. De fleste fradrag er godt begrunnet, så det er bra dersom disse bevares, sier Lothe.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå