Slik må Solbergs regjering overkjøre Finanstilsynet

De borgerliges valgløfte til boligkjøpere med lite penger i banken kan kun innfris ved å overkjøre Finanstilsynet - og trosse anbefalingene fra Det internasjonale pengefondet.

<p><b>OVERKJØRES HAN?</b> De borgerlige partiene gikk til valg på å overkjøre Finanstilsynet. Direktør Morten Baltzersen (til høyre) kan vente seg trøbbel fra Erna Solbergs finansminister.</p>

OVERKJØRES HAN? De borgerlige partiene gikk til valg på å overkjøre Finanstilsynet. Direktør Morten Baltzersen (til høyre) kan vente seg trøbbel fra Erna Solbergs finansminister.

En av de første sakene den borgerlige regjeringen har lovet å banke gjennom når de rødgrønne går av, er en ikke så rent lite het politisk potet:

Et felles valgløfte fra de borgerlige innebærer nemlig at et av statens selvstendig myndighetsorganer - Finanstilsynet - vil bli kraftig overkjørt.

Saken det dreier seg om er de mye omdiskuterte kravene til boliglånskunders egenkapital.

Reglene fastsettes av Finanstilsynet, og i 2011 økte tilsynet kravet til egenkapital fra 10 til 15 prosent.

Den beslutningen vil Høyre, Frp, Krf og Venstre nå reversere, til tross for at tilsynet selv argumenterer for å beholde dagens regler.

Tilsynet står på sitt

Tilsynet har siden høsten 2011 begrunnet de strengere kravene med at norske husholdninger aldri har hatt så mye gjeld, og at gjelden vokser så raskt at det samlet sett utgjør en betydelig risiko for det norske finanssystemet.

Dette er tilsynets holdning også rett etter stortingsvalget:

<p>Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen.</p>

Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen.

- Husholdningenes gjeldsgrad er historisk høy, og husholdningenes gjeld vokser fortsatt mer enn inntektene. Finanstilsynet har ikke varslet endringer i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål, skriver direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, til E24.

Politisk forpliktelse

Det var for knappe to uker siden at Michael Tetzschner i Høyre, Christian Tybring-Gjedde i Frp, Ola Elvestuen i Venstre og Hans Olav Syvertsen i KrF sto på stortingstrappen og lovte forandring.

Der sto de sammen med representanter for eiendoms- og boligbransjen.

De borgerliges argumenter for å reversere tilsynets krav tilbake til 10 prosent, har nemlig lite med de finansielle risikoene i norsk økonomi å gjøre.

Argumentene handler om urettferdighet på boligmarkedet.

(Saken fortsetter under bildet)

<p><b>TRAPPEMØTE:</b> Fra høyre Ola Elvestuen, Venstre, Michael Tetzschner, Høyre, Peter Batta (Huseiernes landsforbund), Hans Olav Syversen, KrF, Christian Tybring-Gjedde, Frp og og Christian Dreyer fra Eiendomsmeglerforetakenes forening Eff.</p>

TRAPPEMØTE: Fra høyre Ola Elvestuen, Venstre, Michael Tetzschner, Høyre, Peter Batta (Huseiernes landsforbund), Hans Olav Syversen, KrF, Christian Tybring-Gjedde, Frp og og Christian Dreyer fra Eiendomsmeglerforetakenes forening Eff.

- Egenkapitalkravet har skapt et klasseskille, sa Syvertsen fra KrF.

- Kravet presser mange med helt uproblematisk økonomi ut av boligmarkedet, og det er ikke meningen, sa Tetzschner fra Høyre.

Huseiernes Landsforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening sluttet seg til dette, og varslet at de vil holde de borgerlige ansvarlig for at valgløftet oppfylles.

<p>De borgerlige har en felles erklæring om boligpolitikk, som inkluderer å redusere egenkapitalkravet.<br/></p>

De borgerlige har en felles erklæring om boligpolitikk, som inkluderer å redusere egenkapitalkravet.

Den enstemmige beskjeden fra de fire partiene som nå skal inn i regjeringsforhandlinger, var altså at kravet skal reverseres, og det så raskt som mulig.

Overprøving

Ettersom tilsynet på sin side ikke ser at det er grunnlag for å varsle endringer i dagens regler, betyr det imidlertid at Erna Solbergs finansminister vil bli nødt til å bruke departementets makt til å overprøve fagorganet.

Det kan komme i form av en instruks, eller endring i forutsetningene for fagorganets virksomhet, i form av en lovendring som gir tilsynet nye oppgaver, eller føringer på hvilke faglige syn det skal legge til grunn.

Finanstilsynet har ikke så mange andre valg enn å stilltiende følge instruksen.

Men den varslede endringen av politikken reiser spørsmålet om Finanstilsynets direktør har den nye regjeringens tillit i faglige spørsmål.

<p>IMF har både i en fersk rapport fra starten av september, og i en rapport i 2012, anbefalt at Finanstilsynet skjerper reglene for bankenes utlånspraksis enda mer. IMF påpeker særlig at Finanstilsynet burde gjøre tiltak som begrenser omfanget av avdragsfrie lån.<br/></p><p>Les rapportene <a href="http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2013/cr13272.pdf" target="_blank">her</a> (side 19) og <a href="http://static.e24.no/drpublish/uploads/2013/09/11/2012.pdf" target="_blank">her</a> (side 29 og 32).<br/></p>

IMF har både i en fersk rapport fra starten av september, og i en rapport i 2012, anbefalt at Finanstilsynet skjerper reglene for bankenes utlånspraksis enda mer. IMF påpeker særlig at Finanstilsynet burde gjøre tiltak som begrenser omfanget av avdragsfrie lån.

Les rapportene her (side 19) og her (side 29 og 32).

En politisk instruks kan bli oppfattet som en ren mistillitserklæring.

Dette sett i lys av tilsynets sterke argumentasjon for egenkapitalkravet de siste to årene, Norges Banks uttalte støtte til tilsynets vurderinger og anbefalingen fra Det internasjonale pengefondet, IMF, om å beholde dagens regler - eller eventuelt gjøre de enda strengere.

Det kan også komme til å vekke oppsikt internasjonalt at Norge velger en tydelig kursendring i en tid der EUs bankmyndighet strammer til regelverket, vårt naboland Sverige har krav om 15 prosent egenkapital og IMF har rost finanstilsynet for sine tiltak, men sier de godt kan skjerpes enda mer.

Mistillit?

E24 har spurt Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen om han vil oppfatte å få en instruks om å reversere kravet fra 15 til 10 prosent som en mistillitserklæring fra den nye regjeringen, og om han vil gå av når tilsynet blir bedt om å endre kravet.

Tilsynsdirektøren velger å formulere seg slik:

- Tiltak iverksatt av tilsynet for å oppfylle formålene for tilsynsvirksomheten er basert på faglige vurderinger.

- Finanstilsynet er en etat under Finansdepartementet og forholder seg til Finansdepartementets beslutninger.

<p>Finanstilsynets oppdrag gis i det årlige tildelingsbrevet fra Finansdepartementet.<br/></p><p>Det står ingenting i dette brevet om at tilsynet skal sikre lik tilgang til boligmarkedet for ulike deler av befolkningen.</p><p>Hovedmålsetningen med Finanstilsynets arbeid er at det «gjennom sine virkemidler (skal) bidra til solide og likvide finansinstitusjoner som skaper tillit til at finansmarkedet fungerer godt».</p><p>Les hele brevet på <a href="http://www.regjeringen.no/pages/2048664/ft2013.pdf">regjeringens nettsider</a>.</p>

Finanstilsynets oppdrag gis i det årlige tildelingsbrevet fra Finansdepartementet.

Det står ingenting i dette brevet om at tilsynet skal sikre lik tilgang til boligmarkedet for ulike deler av befolkningen.

Hovedmålsetningen med Finanstilsynets arbeid er at det «gjennom sine virkemidler (skal) bidra til solide og likvide finansinstitusjoner som skaper tillit til at finansmarkedet fungerer godt».

Les hele brevet på regjeringens nettsider.

- Finanstilsynet utøver sitt tilsyn innenfor de rammer som følger av finanstilsynsloven og lovgivningen for virksomheter under tilsyn, delegert myndighet og krav til virksomheten fastsatt i Finansdepartementets tildelingsbrev.

- Overprøving

Økonomiekspert og redaktør i Dine Penger, Tom Staavi, er derimot klar i sin tolkning:

- Det er opplagt ubehagelig for Finanstilsynet hvis Finansdepartementet overprøver deres faglige vurdering. Og særlig i en sak som har hatt så mye fokus som denne saken har hatt, sier eksperten.

Staavi mener det knapt kan tolkes på annet vis enn at Finansdepartementet ikke deler Finanstilsynets faglige vurdering, dersom tilsynet pålegges å endre reglene.

- Hvorvidt det handler om mistillit eller litt ulike prioriteringer som man nesten må akseptere, kan sikkert diskuteres, fortsetter Staavi.

<p>UBEHAGELIG: Dine Pengers Tom Staavi er klar på at det vil være ubehagelig for Finanstilsynet å bli overprøvet av departementet.<br/></p>

UBEHAGELIG: Dine Pengers Tom Staavi er klar på at det vil være ubehagelig for Finanstilsynet å bli overprøvet av departementet.

Han legger til at tilsynet i sin vurdering prioriterer bankenes ve og vel høyest, mens departementet, eller snarere Norges nye finansminister, går inn i saken med et noe bredere syn:

- De velger å tekkes unge velgere som ikke kommer inn på boligmarkedet.

- Hvilke konsekvenser tilsynsdirektøren trekker av en slik eventuell «overprøving» av hans mandat, avhenger vel litt av hvilke diskusjoner som har vært, og hvilke diskusjoner man har før en slik eventuell reversering.

- Men noen stor glede kan vi vel anta han ikke kommer til å føle hvis han får en slik «ordre» fra Finansdepartementet.

LES OGSÅ:

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå