Slik skal Hellas spare

Hellas forpliktet seg søndag kveld til å gjennomføre enda flere sparetiltak for å få ny hjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

Ved å stemme for de sviende innsparingene, sikret Hellas at EU og IMF betaler ut neste sjekk fra den internasjonale redningspakken på 985 milliarder kroner - som ble vedtatt i .

Dermed får landet råd til å betale renter og avdrag på lån som forfaller i starten av mars - og til å tette noen kritiske hull i budsjettet.

Her er listen over de nye, sviende kuttene som Hellas har forpliktet seg til:

• Statsbudsjettet for i år barberes med 1,5 prosent av det greske nasjonalproduktet, noe som tilsvarer 25 milliarder kroner.
• Dette innebærer blant annet at Forsvaret får 2,2 milliarder kroner mindre.
• Budsjettposten som er satt av til offentlige investeringer kuttes med 3 milliarder.
• Pensjonskassen får 2,2 milliarder mindre.

• Minstelønnen for nyansatte kuttes med 22 prosent. Minstelønnen senkes dermed fra oppimot 5.700 kroner til drøye 4.450 kroner i måneden.
• For personer under 25 år kuttes minstelønnen enda mer, med hele 32 prosent. Nyansatte under 25 vil etter kuttene kunne tjene 3.900 kroner i måneden. Automatisk lønnsøkning etter ansiennitet vil også fjernes.
• Rundt 15.000 statsansatte vil bli satt i en «arbeidsreserve», noe som betyr at de bare vil få deltidslønn og må gå av om ett år. Dette året skal de kunne bruke til å finne nytt arbeid.
• Regjeringens mål er å redusere antallet offentlig ansatte med 150.000 innen 2015.

• Tidligere er skatteøkninger innført: Minstefradraget ble i fjor senket fra 94.000 til 63.000 kroner. Eiendomsskatten er skrudd opp, moms for restauranter økt fra 13 til 23 prosent, og det er innført luksusskatt på yachter, svømmebasseng og biler.

• Samtidig har Hellas møtt massiv internasjonal kritikk for ikke å ha sørget for å kreve inn skatten som befolkningen plikter å betale.

Andre krav:

• En rekke banker må rekapitaliseres.
• Allerede i juni må regjeringen komme opp med ytterligere sparetiltak til en verdi av 80 milliarder kroner for perioden 2013-2015.

Kan betale regninger

Man regner med at Hellas før søndag kveld manglet rundt 50 milliarder kroner for å dekke kortsiktige utgifter. Nå får landet penger for å betale regningene som snart forfaller.

Men dramaet trenger slett ikke være over, ifølge seniorøkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

- En ting er at tiltak blir vedtatt, en annen ting er om de faktisk blir gjennomført, sier hun til E24. Haugland peker på at flere detaljer i kuttplanen må på plass innen onsdag.

- Selv etter den tid kan en ikke forvente at det greske dramaet er avsluttet. Å gjennomføre de tiltakene som er planlagt er ekstremt vanskelig når en åpenbart har veldig liten støtte i befolkningen, og i tillegg har svake institusjoner for å drive dem inn, sier hun.

Sletter gjeld

Men det er ikke bare de internasjonale finansinstitusjonene og EU Hellas forsøker å blidgjøre.

Som følge av beslutningen i parlamentet blir nå også avtalen mellom Hellas og de private utlånerne som landet skylder penger - i hovedsak europeiske banker - stående ved lag. Denne avtalen innebærer at bankene går med på å slette rundt 70 prosent av den greske gjelden - tilsammen rundt 800 milliarder kroner.

Vel og merke skal også den såkalte Troikaen - EU, IMF og Den europeiske sentralbanken ESB - også godkjenne spareplanen. Det er ikke satt noen frist for dette.

Selger staten

Den siste runden med sparetiltak er slett ikke den første i Hellas. I fjor høst, i fjor sommer og i 2010 ble det vedtatt innsparinger. Privatisering av en rekke statlige selskaper eller statseiendommer har vært et sentralt krav fra EU og IMF.

Dette er de viktigste salgene som er vedtatt - med en samlet verdi på 390 milliarder kroner:

• 2011: Spillselskapet OTE, Hellenic Postbank, havneselskapene i Pireus og Thessaloniki og vannverket i Thessaloniki. 10 prosent av teleselskapet OTE er alt solgt til Deutsche Telecom.

• 2012: Aksjer i vannverket i Aten til en verdi av 80 milliarder kroner, Hellenic Petroleum, elektrisitetsselskapet PPC, ATEbank samt havner, flyplasser, motorveikonsesjoner, landområder og gruverettigheter.

• 2013-2015: Ytterligere salg av eierandeler i havner, flyplasser og motorveier skal innbringe 55 milliarder kroner i 2013, 101 milliarder i 2014 og 117 milliarder i 2015.

Hellas har imidlertid ikke klart å gjennomføre den planlagte privatiseringen knirkefritt.

Budsjettunderskudd

I tidligere avtaler med IMF og EU har ordlyden gått ut på at det greske budsjettunderskuddet skulle krympe fra rundt 9 prosent av BNP i fjor, til under 3 prosent av BNP innen utgangen av 2014. Nå er fristen forskjøvet med ett år - til utgangen av 2015.

Samtidig har IMF endret i sine prognoser for hvordan den greske, økonomiske veksten kommer til å bli. BNP i Hellas krympet med over 6 prosent i fjor, og ytterligere tilbakegang er ventet i år.

Hellas har nesten 2.700 milliarder kroner i statsgjeld. Det utgjorde i slutten av september i fjor 159 prosent av landets BNP, ifølge Eurostat.

Og til tross for innstrammingene, anslår IMF at Hellas' gjeld vil nå 189 prosent av bruttonasjonalprodukt i år.

Kilder: E24, NTB og Reuters.