Solgründer solgte alt

Solenergiselskapet REC blir en av tidenes største børsnoteringer i Norge, men gründer Alf Bjørseth har overraskende hoppet av i svingen og solgt alle sine aksjer.

Nær 6 milliarder kroner i frisk kapital skal solenergiselskapet REC - Renewable Energy Corporation - hente inn når selskapet blir notert på Oslo Børs. Børsverdien på selskapet ventes etter emisjonen å bli mellom 35 og 45 milliarder kroner, slik at det med ett slag blir blant de største selskapene på børsen, regnet etter markedsverdi.

Alf Bjørseth, som var med på å starte selskapet, og som ledet det helt fra 1997 og frem til i fjor høst, vil imidlertid ikke være med på børsnoteringen.

- Jeg har solgt meg helt ut av selskapet, bekrefter han overfor Aftenposten.

Salget er råferskt. For inntil for et par uker siden var han den fjerde største aksjonæren i REC. På RECs ikke oppdaterte hjemmeside står han fortsatt oppført med 3,41 prosent av aksjene.

Hverken Bjørseth eller kjøperen, nederlandske Good Energies, som er selskapets største aksjonær, vil avsløre prisen på aksjene. Men om ikke Bjørseth har gjort et svært dårlig salg, bør prisen i alle fall ligge i det intervallet som folk nå inviteres til å betale i forbindelse med børsnoteringen. Det betyr et salg fra Bjørseths side på opp mot 900 millioner kroner.

Bjørseths forklaring på sjokksalget er at han vil satse penger på nye virksomheter.

- Det er ikke fordi jeg ikke har tro på selskapet, men fordi jeg har startet mine egne aktiviteter, hevder han.

Bjørseth mener salget har ligget i kortene i snart et år, siden han gikk av som toppsjef for REC. I fjor høst ble tidligere Tomra-sjef Erik Thorsen ansatt som ny konsernsjef, og Bjørseth gikk da helt ut av ledelsen.

Ifølge Bjørseth var det ikke tilfeldig at aksjene ble solgt til nederlenderne.

- Det er fordi de ønsket å kjøpe aksjene, og de har etter min mening vært en glimrende aksjonær for REC, sier han.

Bjørseth startet selskapet i 1994 sammen med Reidar Langmo. Idéen var i første omgang å bygge en fabrikk som skulle produsere silisiumbrikker til solcellepaneler. Fabrikken ble lagt til Glomfjord i Nordland, fordi Hydro la ned en ammoniakkfabrikk der, slik at det var behov for nye arbeidsplasser. I 1997 var fabrikken ferdig og produksjonen kom i gang. Deretter gikk det bare ni år før selskapet var blant Norges mest verdifulle.

Også Langmo selger aksjer. Han casher inn inntil 140 millioner kroner i forbindelse med børsnoteringen, men vil fortsatt være den femte største aksjonæren i selskapet med aksjer for 300-400 millioner kroner, rundt regnet.

Langmo vil ikke kommentere aksjesalget, men avviser at han kommer til å bruke penger nå.

- Hva skulle jeg bruke dem til? Jeg har ikke tid, jeg jobber hele tiden, sier han.

Tviholder på solaksjene

REC må søke dispensasjon fra Børsens krav til eierspredning fordi de tre største aksjonærene ikke vil selge aksjer.

Mens RECs to gründere henholdsvis selger alle aksjene og en fjerdedel av sine aksjer, vil ingen av hovedeierne, Orkla, Hafslund eller nederlandske Good Energies selge en eneste aksje i forbindelse med børsnoteringen. Etter børsnoteringen vil de tre eie litt under 80 prosent, slik at kun rundt 20 prosent vil være spredt på mange andre eiere. Oslo Børs krever i utgangspunktet at minst 25 prosent av aksjene skal være spredt, i såkalt fri flyt.

- Vi har søkt unntak fra reglene om fri flyt, og det regner vi med å få, sa REC-sjef Erik Thorsen da han presenterte planene for børsnotering i går.

Lite tyder på at de største eiernes andel vil gå ned etter børsnoteringen. Spillet mellom dem om REC er intenst. Good Energies, som nettopp kjøpte gründer Alf Bjørseths aksjer er familieeid og har spesialisert seg på solenergi. Foruten REC eier selskapet aksjer i fire andre solenergiselskaper, og nederlenderne betegner seg som langsiktige investorer.

Orkla er på sin side interessert i å kjøpe seg opp til en majoritetspost i REC. Orkla-direktør og helfrelst solentusiast Ole Enger ville ikke kommentere saken i går. Konserndirektør Christian Berg i Hafslund er derimot mer åpen.

- Vi er åpne for gode strukturelle og finansielle forslag, sier Berg.

Kommunikasjonsdirektør Per Eikrem ved Oslo Børs opplyser at det tidligere bare er Statoil og Telenor som har fått dispensasjon fra fri flyt-regelen. I tillegg har to Aker-selskaper fått tidsbegrensede dispensasjoner.

På forsiden nå