Spår seigpining i Europa i fem år

- Jeg tror eurolandene vil gå inn i et "seigpiningsscenario" de fem kommende årene, sier NHH-professor Øystein Thøgersen til E24.

Torsdag har Spanias parlament vedtatt en sparepakke på 15 milliarder euro for 2010 og 2011, og tilsvarende vedtak står på trappene i de gjeldstyngede eurolandene. Målet er at landene skal komme nærmere EUs offisielle grense for statsgjeld på 60 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og for statsgjeld på 3 prosent av BNP.

- Landene som har hatt den laveste disiplinen må nå betale en veldig høy pris. Dette straffes de for i form av svakere utvikling i realøkonomien, og risikerer å få flere år der det kanskje ikke blir noen vekst i det hele tatt.

Sprikende vekst

I takt med at kuttene gjennomføres vil imidlertid eurosamarbeidets store problem bli stadig mer prekært, frykter Thøgersen: Landene var forskjellige før krisen, og er det fortsatt. Fremover vil landenes vekst være svært sprikende, og skape store utfordringer for myndighetene i eurosonen.

- I Tyskland har befolkningen lenge hatt høy sparing. Derfor kan innbyggerne holde forbruket oppe ved å redusere sparingen når det offentlige forbruket strammes inn.

Den samme muligheten har ikke de verste "PIGS"-landene Portugal og Hellas, mener professoren, som påpeker at Italia ikke hører hjemme i "versting"-kategorien.

- I Hellas og Portugal har man ikke privat sparing som buffer til å absorbere de kraftige kuttene i de offentlige budsjettene, og disse landene vil derfor nærme seg nullvekst, sier Thøgersen.

- Eurooområdet blir sinken

Samtidig vil land som ikke sliter med statsgjeldsproblematikken - og som i større grad har evnen til omstilling - få en stadig friskere vekst.

- USA har overrasket de fleste det siste året, med en omstillingsevne og dynamikk som er sterk. Dette bidrar til at økonomien går bedre enn mange så for seg at den ville gjøre. Også i Asia og i fremvoksende markeder vil veksten være god. Dermed sitter euroområdet igjen som sinken i verdensøkonomien.

Tyskland vil imidlertid skille seg ut, og kunne dra god nytte av veksten internasjonalt, tror Thøgersen.

- Dermed blir Europas største økonomi trukket noe opp av det innenlandske forbruket og av eksportsektoren samtidig. Dette bidrar ytterligere til å understreke de interne forskjellene i eurosamarbeidet.

- Turbulensen vedvarer

I takt med at presset øker vil politikerne imidlertid ta valutaunionen i forsvar, spår professoren.

- Euroen er et politisk prestisjeprosjekt som det sitter svært langt inne for myndighetene å gi opp. De vil heller gripe til ulike former for hjelpepakker for å holde landene flytende, heller enn å skyve dem ut i kulden.

Dette vil bli aktuelt for Hellas, som neppe klarer å holde seg til de kraftige budsjettkuttene landets myndigheter har forpliktet seg til for å sikre seg kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet, tror Thøgersen.

- Turbulensen vil vedvare, og vi få mer uro tilknyttet krisefondet og pakkene som har kommet allerede. Grekerne vil ikke klare å etterleve kravene, og går nok flere runder med reforhandlinger om betingelsene i møte. En slags konkurs vil tvinge seg frem i Hellas, etter flere runder med forhandlinger.

I mellomtiden vil politikerne kjempe en kamp mot klokken for å hindre at markedene stopper opp, i takt med at økonomien henter seg inn.

- Det blir volatilt for Europa fremover, det er det liten tvil om, avslutter Thøgersen.

Flere nyheter på E24