Vil stanse boring i Barentshavet

Greenpeace-aktivister protesterer mot oljeboring i Barentshavet, som de mener bryter med Grunnloven. Men Statoil har ingen planer om å stanse sitt leteprogram.


<p><b>FLYTENDE PROTEST:</b> Joanna Sustento fremmer sitt syn i nærheten av riggen Songa Enabler, som borer for Statoil i Barentshavet. Greenpeace-aktivisten mistet hele familien sin utenom broren i tyfonen Haiyan i 2013, som la hjembyen hennes Tacloban på Filippinene i grus. Nå kjemper hun mot klimaendringer og ønsker at Norge lar være å tildele nye oljeblokker.</p>

FLYTENDE PROTEST: Joanna Sustento fremmer sitt syn i nærheten av riggen Songa Enabler, som borer for Statoil i Barentshavet. Greenpeace-aktivisten mistet hele familien sin utenom broren i tyfonen Haiyan i 2013, som la hjembyen hennes Tacloban på Filippinene i grus. Nå kjemper hun mot klimaendringer og ønsker at Norge lar være å tildele nye oljeblokker.

275 kilometer fra Finnmarkskysten ligger Gemini Nord-brønnen.

Her ligger for tiden riggen «Songa Enabler» og borer etter olje og gass på vegne av Statoil, som del av et større leteprogram i Barentshavet.

Denne uken fikk riggen også besøk av aktivister fra Greenpeace, som protesterer mot at Statoil og andre oljeselskaper får lov til å bore brønner som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde i 2016.

– Det største problemet med denne brønnen er at den ligger veldig langt mot nord, og den kom i 23. konsesjonsrunde som kom etter at Norge signerte Paris-avtalen, sier Greenpeace Norge-leder Truls Gulowsen.

Greenpeace mener at områder som dette ikke burde vært åpnet for oljeboring, i en periode hvor verden uansett må arbeide for å redusere sine klimautslipp.

Dette blir tema for en rettssak mot staten i november: Les stevningen her

Spesielt er Greenpeace bekymret for noen av de nordligste brønnene, hvor organisasjonen mener det er risiko for at sjøfugl kan bli rammet av eventuelle utslipp.

Men Statoil er ikke de eneste som leter i Barentshavet denne sommeren. Du kan lese mer om letingen som pågår her: Borer så dollarene flyr og saltvannet spruter

Mistet familien i tyfon

Greenpeace har tatt med seg en rekke aksjonister til Barentshavet for å spille inn videoer og ta bilder mens de markerer sine standpunkter med Songa-riggen i bakgrunnen. En av aksjonistene er Joanna Sustento fra Fillippinene.

– Det er som å møte monsteret som tok bort alt du noensinne har kjent, å møte monsteret som tok bort alt du har elsket, sier Sustento i et videoklipp Greenpeace har tatt opp foran riggen Songa Enabler.

Hun mistet alle i familien sin bortsett fra broren da tyfonen Haiyan feide over hjembyen hennes Tacloban i 2013, og sier at hun føler seg sterkere ved å konfrontere årsakene til klimaendringer.

Sustento mener det ikke er verdt å sette i gang oljeprosjekter i sårbare områder når verden trenger å kutte sine utslipp.

– Jeg føler meg veldig skuffet over at regjeringen i et rikt land som Norge vil fortsette å sette kortsiktig profitt foran folks liv, sier hun i klippet.

Les mer: Advarer mot enorm utlysning i Barentshavet

Statoil fortsetter boringen

Statoil sier at selskapets boreprogram fortsetter som planlagt, til tross for miljøvernernes protester på Gemini Nord.

– Lovlige markeringer fra interesseorganisasjoner er en del av det naturlige bildet. Det har vi hatt, og at det skjer igjen reagerer ikke vi på, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Statoil til E24.

– Jeg vil ikke spekulere i eventuelle aksjoner ut over det vi har sett. Det får vi eventuelt komme tilbake til hvis det skjer, sier han.

– Det snakkes om milliarder av fat på Korpfjell. Hva er potensialet i disse brønnene?

– Vi borer disse brønnene fordi vi ser potensial og muligheter for lønnsomme funn og utbygginger. Vi er positive, nøkterne optimister, sier Hegge.

– Jeg minner om at vi har boret i Barentshavet i over 40 år og gjort noen store funn, men vi har også noen skuffelser, sier han.

Les mer: Kan inneholde 10 mrd. ekstra fat: – Sier hvor viktig Barentshavet er

 <p><b>FEM BRØNNER:</b> Dette er de fem letebrønnene i Statoils leteprogram i Barentshavet i sommer og høst, som bores av riggen Songa Enabler.</p>

FEM BRØNNER: Dette er de fem letebrønnene i Statoils leteprogram i Barentshavet i sommer og høst, som bores av riggen Songa Enabler.

Til sak mot staten

I november starter rettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har anlagt mot staten.

De hevder at tildelingene i 23. konsesjonsrunde bryter med Grunnlovens paragraf 112, som blant annet sier at «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», inkludert fremtidige generasjoner.

Organisasjonene har samlet inn over en halv million kroner til å føre rettssaken.

Spørsmålet er om oljeproduksjonens bidrag til globale klimaendringer er et godt nok argument til å stanse boringen etter et lovlig produkt som olje, som etterspørres av verden og dessuten er en viktig eksportvare for Norge.

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>TIL HAVS:</b> Her ligger Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i nærheten av riggen Songa Enabler, som borer Gemini Nord-brønnen i Barentshavet på oppdrag fra Statoil. Miljøvernerne er bekymret for sjøfugl og natur i nordområdene, og ønsker å stanse en del av de nordligste oljebrønnene, som Korpfjell og Koigen. Greenpeace og Natur og Ungdom har også gått til sak mot staten for å få underkjent 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel.</p>

TIL HAVS: Her ligger Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i nærheten av riggen Songa Enabler, som borer Gemini Nord-brønnen i Barentshavet på oppdrag fra Statoil. Miljøvernerne er bekymret for sjøfugl og natur i nordområdene, og ønsker å stanse en del av de nordligste oljebrønnene, som Korpfjell og Koigen. Greenpeace og Natur og Ungdom har også gått til sak mot staten for å få underkjent 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Statoil er ikke en part i rettssaken, og forholder seg til at staten har tildelt områder hvor selskapet nå driver leteboring.

– Vårt syn er jo at vi trenger arealer for å lete, vi leter for å finne, og når vi finner og når det er stort nok, så bygger vi det ut, og det forsyner verden med energi. Dette er det jo myndighetene som styrer, i hvilken grad denne virksomheten skal finne sted, og hvor, og det retter vi oss etter, sier Hegge.

Staten mener at vedtaket om 23. konsesjonsrunde er gyldig: Les tilsvaret her

Les også: Så mye tjener Norge på oljen

Svarer om Arktis-boring

Statoil tar miljøvernernes kritikk på alvor, og har laget egne nettsider som forklarer selskapets syn på boring i Arktis.

«Vi vet at det er mange øyne på oss når vi skal opp i Barentshavet,» skriver selskapet. «Dersom det gjøres forsvarlig, trygt og økonomisk, hvorfor takke nei til et nytt kapittel i det norske oljeeventyr?»

Statoil hevder blant annet at boring i Barentshavet ikke skiller seg fra andre områder på sokkelen, men derimot ligger på grunnere vann og er billigere å bore.

Det er så langt boret 130 brønner i Barentshavet uten alvorlige uhell, og det er åpent hav uten is som kan true riggen, ifølge selskapet.

Rundt riggen ligger også beredskapsfartøyet «Havila Troll» og forsyningsfartøyet «Troms Arcturus».

Statoil understreker at selskapet støtter Paris-avtalen, men sier det uansett vil trengs mer olje selv om forbruket skulle gå ned, ganske enkelt fordi produksjonen fra eksisterende felt faller raskt.

Les mer: Statoils klimascenario spår oljefall før 2025

– Lager ikke unødvendige problemer

– Kan Statoil være trygge på at dere ikke vil prøve å stanse boringen i Arktis?

– Det har vi ikke lovet dem, men det er ikke planen å lage noen unødvendige problemer, sier Gulowsen.

– Vi har sagt vårt på Gemini nå, og forventer at Statoil lar være å gå til neste brønn, sier han.

Men allerede denne uken reiser riggen Songa Enabler videre til Korpfjell-brønnen, som ligger omtrent 400 kilometer fra fastlandet. Etter noen uker der drar den videre for å bore brønnen Koigen Central.

Greenpeace er bekymret fordi det i perioder er mye sjøfugl i disse områdene.

– Korpfjell og Koigen er de mest problematiske brønnene som er tildelt nå. Det er spesielt på grunn av sjøfugl, sier Gulowsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå