11 kilo med budsjettdokumenter: Dette sjekker økonomene først

Statsbudsjettet er på mange tusen sider, og de 18 dokumentene utgjør drøyt 11 kilo. Dette er tallene økonomene vil kaste seg over aller først når bunken kommer.


<p><b>FERSKT BUDSJETT:</b> Torsdag kommer neste års statsbudsjett. Det første økonomene sjekker når statsbudsjettet kommer er oljepengebruken, utgiftsveksten og utsiktene for økonomien.</p>

FERSKT BUDSJETT: Torsdag kommer neste års statsbudsjett. Det første økonomene sjekker når statsbudsjettet kommer er oljepengebruken, utgiftsveksten og utsiktene for økonomien.

Torsdag er en høytidsdag for makroøkonomer, politikere og pressgrupper.

Når statsbudsjettet kommer klokken 10, begynner jakten på de viktigste postene og tabellene i den drøyt 11 kilo tunge bunken med totalt 18 dokumenter (se faktaboks).

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum bruker å oppholde seg i Vandrehallen på Stortinget når tallene kommer. Når han får budsjettet i hånden, blar han først opp i tabell 3.5 i Nasjonalbudsjettet, som viser innfasingen av oljepenger.

Han sjekker også den underliggende utgiftsveksten i budsjettet og regjeringens anslag på hovedtallene i økonomien.

– Da har jeg en idé om innretningen, og en idé om det makroøkonomiske bakteppet. Men jeg vet ikke alt, for det er tusenvis av sider som skal fordøyes, sier Dørum til E24.

Får en tyvstart

Nytt av året er at regjeringen offentliggjør noen viktige tall på forhånd.

– Nå er det en ny ordning slik at noen av tallene kommer klokken 8, så jeg får kvittert ut noen tall allerede da, sier Dørum.

De siste årene har de viktigste tallene i budsjettet vært kjent på forhånd på grunn av lekkasjer.

I år tyvstarter regjeringen allerede klokken 8 og sender ut tall på hvor stor andel av Oljefondet den vil bruke, «budsjettindikatoren» som antyder hvor ekspansivt budsjettet for 2018 blir, samt utsiktene for noen av de viktigste nøkkeltallene.

Går rett på oljepengene

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets kaster seg først over Nasjonalbudsjettet og tabellene som viser regjeringens oljepengebruk.

– Det er det første tallet jeg sjekker, sier hun til E24.

For uinnvidde måles oljepengebruken ved «strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd».

Målt på denne måten ligger oljepengebruken i 2017 på 221 milliarder kroner, av et totalt budsjett på drøyt 1.300 milliarder. DNB Markets venter at bruken øker til 234 milliarder neste år.

– Det er viktig, for det viser det reelle handlingsrommet som regjeringen har bevilget seg innen handlingsregelen. Det viser hvor mye oljepenger de har tillatt seg å bruke, sier Haugland.

Etter seks år på rad med økt bruk av oppsparte oljepenger venter flere økonomer at finansminister Siv Jensen gir noe mindre gass neste år.

På sikt risikerer norske regjeringer å måtte stramme inn budsjettene fordi Oljefondet ikke lenger vokser like mye, mens pensjonsutgiftene stiger.

– Testen kommer

Både Nordea og DNB sier at Norge står overfor tøffe valg, som å øke skattene eller kutte i utgiftene, eller bruke mer av Oljefondet enn de tre prosentene som regjeringen mener er forsvarlig.

– Det er nå testen kommer, sier sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Markets til E24.

– I realiteten må offentlige utgifter øke i takt med veksten i økonomien hvis skattene ikke skal økes. Rommet for nye reformer og skattelettelser er veldig lite. Da må man omprioritere. Det blir vanskelig å få rom for nye, store valgløfter, sier han.

 <p><b>GODE FORMÅL:</b> Denne figuren viser hvilke formål staten bruker pengene sine på. Blant de store utgiftspostene er pensjoner og trygder. Disse tallene viser pengebruken i 2016.</p>

GODE FORMÅL: Denne figuren viser hvilke formål staten bruker pengene sine på. Blant de store utgiftspostene er pensjoner og trygder. Disse tallene viser pengebruken i 2016.

Sjekker viktig indikator

Etter å ha sett på selve oljepengebruken går Kjersti Haugland vanligvis videre til «budsjettindikatoren».

Dette tallet beregner oljepengebruken som andel av trenden i fastlands-BNP, og viser hvor hardt på gassen finansminister Siv Jensen tråkker.

– Det prøver å fange opp hvor ekspansivt budsjettet er, sier Haugland.

I mai ventet regjeringen å bruke oljepenger tilsvarende 7,7 prosent av trend-BNP i 2017. Haugland tror dette tallet vil øke til 7,9 prosent for neste år, som tilsvarer en svakere økning i den offentlige stimulansen av økonomien enn i de foregående årene.

Har senket «taket»

Det neste DNB-økonomen sjekker, er hvor stor andel av Oljefondet regjeringen bruker.

I år forventer regjeringen å holde seg så vidt under taket på tre prosent. Dette taket for oljepengebruken ble i år nedjustert fra fire prosent fordi forventningene til Oljefondets avkastning er lavere enn tidligere.

Saken fortsetter under annonsen.

Også Bruce i Nordea Markets vil se nøye på oljepengebruken i neste års budsjett.

– Det er først og fremst budsjettindikatoren, hvor mye det strukturelle underskuddet øker, sier han.

– Hvis det øker med mellom 5 og 10 milliarder som jeg tipper, så er det en forsiktig ekspansivitet. Det tyder på at veksten i oljepengebruken skal ned, sier han.

Tviler på kutt

Når DNB-Haugland er ferdig med oljepengebruken, blar hun videre for å finne utgiftsveksten i budsjettet, både underliggende og reelt. Hun forventer at det vil bli en liten brems i utgiftsveksten, og kanskje også kutt i enkelte poster.

– Men jeg tviler på at det blir kutt av stor betydning for budsjettet som helhet, sier hun.

Regjeringens anslag på økonomien vil neppe forandre seg mye, tror økonomene. Disse anslagene er heller ikke særlig viktige for markedene. I mai anslo regjeringen at fastlandsøkonomien vokser med 1,6 prosent i år og 2,4 prosent for neste år.

– Jeg tipper de ender opp ganske nær det. Vi har anslått 2,6 prosent vekst neste år, sier Bruce.

Trenger ikke økt stimulanse

Øystein Dørum i NHO mener at norsk økonomi er på god vei ut av grøfta, etter noen år på terskelen av en krise. Neste år vil økonomien være nær normalen, og da er det ikke behov for ekstra stimulanse, sier han.

– Et viktig spørsmål blir hva regjeringen gjør for å få mer ut av ressursene i offentlig sektor. Perspektivmeldingen viser noen veier til målet som er mindre gunstige, og noen som er bedre, sier Dørum.

– De gode veiene er å få flere til å jobbe, og jobbe mer og smartere, slik at verdiskapingen øker. Den dårlige måten å gjøre det på er å øke skattene, eller kutte i velferdstilbudet, sier han.

Få nyhetene først! Last ned Min E24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå