E24s guide i budsjettbegrep-jungelen

Påløpt, bokført, strukturelt og oljekorrigert. Hva i all verden snakker politikerne om når statsbudsjettet legges frem? Her får du forklaringene.


<p><b>BUDSJETTORD:</b> Siv Jensen legger torsdag frem neste års statsbudsjett. Noen av budsjettbegrepene er til å le (eller gråte?) av. Forklaringene får du her.</p>

BUDSJETTORD: Siv Jensen legger torsdag frem neste års statsbudsjett. Noen av budsjettbegrepene er til å le (eller gråte?) av. Forklaringene får du her.

Når statsbudsjettet legges frem, oversvømmes mediene av en flom av ord og uttrykk som de færreste vet hva betyr.

Her er vår guide til noen av de viktigste.

Oljepenger: Dette er penger som overføres fra Oljefondet for å dekke opp for det underskuddet Norge har på statsbudsjettet når statens inntekter fra oljesektoren holdes utenom regnestykket. I år venter regjeringen å bruke 221 milliarder oljekroner, eller 42.000 kroner per innbygger.

Handlingsregelen: Rammene for hvor mye finansministeren kan bruke av pengene hvert år, bestemmes av den såkalte handlingsregelen. Maksgrensen for hvor mye en finansminister hvert år kan tillate seg å bruke av oljepenger, er satt på 3 prosent av Oljefondets verdi.

Se listen: Her er lekkasjene!

Oljekorrigert overskudd: Dette tallet viser hvordan det norske statsbudsjettet hadde sett ut på bunnlinjen dersom vi ikke kunne regne med inntektene som kommer fra oljen. Tallet finner du ved å ta statsbudsjettets totale inntekter minus utgifter, også trekke fra statens nettoinntekter fra oljesektoren. Når svaret på dette er negativt – og det har det alltid vært – må underskuddet dekkes opp, og det er summen her som er den faktiske oljepengebruken.

Strukturelt, oljekorrigert overskudd: Når politikerne snakker om oljepengene, viser de imidlertid ikke til den faktiske oljepengebruken, men til et tall som i tillegg er justert for det som regnes som økonomiske svingninger utenom normalen og som har påvirket utgiftene eller inntekter unormalt mye. Da står man igjen med et tall for bruken av oljepenger som er sammenlignbart over tid, og der økonomiske svingninger er hensyntatt. I nasjonalbudsjettet 2017 var det strukturelle, oljekorrigerte overskuddet, aka oljepengebruken, anslått til 225,6 milliarder kroner.

Budsjettstimulans eller budsjettimpuls: Finansdepartementet måler oljepengene som andel av den verdiskapningen de regner med at Fastlands-Norge vil ha det kommende året. Endringen i denne prosenten fra ett år til et annet, forteller om oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst, eller ikke. Fra 2015 til 2016 økte for eksempel oljepengebruken målt som andel av BNP fra 6,4 prosent til 7,5 prosent. Det gir en budsjettimpuls på 1,1 – og det er det mest ekspansive budsjettet Norge har sett siden 2009, året etter den globale finanskrisen.

Gul bok: Det er selve forslaget til statsbudsjett for neste år med forslag til skatter, avgifter og bevilgninger. Samtidig lager de forskjellige departementene sine egne konkrete budsjetter. Gul bok er alltid stortingsproposisjon nummer 1 i et stortingsår.

Nasjonalbudsjettet: Dokumentet legges frem sammen med statsbudsjettet, og her redegjør regjeringen for Stortinget om den aktuelle økonomiske situasjonen i landet og for utsiktene for neste år og de kommende årene.

Blå bok: Når Stortinget har ferdigbehandlet budsjettet og gjort sine endringer blir det i desember utarbeidet et ferdig vedtatt budsjett for neste år. I dette budsjettet blir også anslag som vil være usikre bli oppdatert.

Revidert nasjonalbudsjett: Senest 15. mai i det året budsjettet gjelder for, legger regjeringen frem en oppdatert statusrapport for situasjonen i norsk økonomi. Der blir det også lagt frem korrigeringer av statsbudsjettet som følge av endringer i forutsetningene, og i noen grad nye politiske grep fra regjeringens side.

Proveny: Forteller hvilken inntekt staten får av en avgift eller skatt.

Påløpt og bokført: Når en avgift eller skatt blir endret, har det en anslått helårseffekt som omtales som påløpt. Hvis effekten i budsjettåret avviker fra helårseffekten, noe som særlig er aktuelt når endringen trer i kraft senere enn 1. januar, omtales effekten i budsjettåret som bokført.

«Under streken»: Hovedpostene i budsjettet er stilt opp i utgifter og inntekter. Men enkelte disposisjoner holdes utenom. Dette gjelder for eksempel når staten låner penger til eller skyter inn kapital til statsbanker statsbedrifter. Dette er disponeringer som staten regner med skal gi avkastning. Men fordi skillet ikke er krystallklart oppstår det ofte om postene om regjeringen her holdt «under streken» burde vært inkludert i statens ordinære utgifter og inntekter.

Trygdeavgift: Det er en avgift som alle betaler av sine inntekter fra lønn, trygd og næringsinntekter utover et minstebeløp. Pensjonister betaler mindre enn lønnsmottagerne, mens personlig næringsdrivende betaler mest.

Skatt på alminnelig inntekt: Det er skatten personer betaler på sin inntekt etter fradrag. Dette er også skattesatsen som benyttet for beskatning av kapitalinntekt og beskatning av aksjeselskaper.

Skatteklasse 2: En ekstra skattelette som tilfaller ektefeller som skattlegges under ett og hvor den ene ektefellen har så lav inntekt at dennes personfradrag ikke utnyttes fullt ut.

Personfradrag: Et generelt bunnfradrag i alminnelig inntekt som innebærer at de første kronene man tjener ikke blir ilagt skatt på alminnelig inntekt.

Minstefradrag: Er et standardfradrag som trekkes fra lønn, pensjon og annen inntekt. Fradraget er ment å dekke skattyterens faktiske kostnader knyttet til arbeid og inntektsbringende virksomhet. Hvis de faktiske utgiftene er høyere kan skattyter i stedet kreve fradrag for disse.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå