Enslig forsørger om statsbudsjettet: – Jeg har blitt redd

Regjeringen gjør for lite i neste års statsbudsjett for enslige forsørgere, mener alenemoren Kristine Kleppo. Satsene for barnetrygd, særfradrag for enslige forsørgere og foreldrefradrag er på stedet hvil, mens barnehageprisen økes.


<p><b>SKUFFET:</b> Som aleneforsørger for datteren, er Kristine Kleppo (innfelt) skuffet over at ikke regjeringen har tatt innover seg sterke signaler om å gjøre mer for enslige forsørgere.</p>

SKUFFET: Som aleneforsørger for datteren, er Kristine Kleppo (innfelt) skuffet over at ikke regjeringen har tatt innover seg sterke signaler om å gjøre mer for enslige forsørgere.

Kristine Kleppo er alenemor for datteren sin på snart to år.

Hun er skuffet over at regjeringen i sitt forslag til neste års statsbudsjett ikke gjør mer for barnefamilier, og i særdeleshet enslige forsørgere.

– Jeg synes det er synd at ikke regjeringen har tatt signalene som ble sendt fra enkelte av de andre partiene om disse temaene i valgkampen, sier Kleppo og legger til:

– Jeg for min del har blitt redd, fordi jeg ser at regjeringen fjerner goder som jeg har vært avhengig av – slik som gratis fysioterapi, da jeg slet med ryggen etter å ha fått datteren min. Det er ikke gitt at du tar deg råd til det i en økonomisk låst situasjon.

Les mer om statsbudsjettpunktene som påvirker barnefamiliers lommebok nederst i artikkelen.

Ba regjeringen skamme seg

I januar i år skrev Kleppo en kronikk i Dagbladet hvor hun ba den blå-blå regjeringen skamme seg for at de i hennes øyne vanskeliggjorde situasjonen for allerede utsatte aleneforeldre. Hun mente blant annet at regjeringen åpnet opp for et dårligere vern i arbeidslivet.

Kleppo måtte selv gå fra sin midlertidige journaliststilling da hun fikk barn, og fikk oppleve hvor vanskelig det skulle være å klare seg økonomisk som alenemor.

Det som reddet Kleppo var at hun hadde rett til overgangsstønad – en stønad Kleppo påpekte var blitt kuttet i de siste årene.

I dag er Kleppo i jobb igjen – men som midlertidig ansatt frykter hun at den økonomiske situasjonen brått kan bli snudd om på for henne og datteren om noen måneder.

– Det vanskeligste med å være enslig forsørger, er at man havner i en veldig utsatt situasjon. Og jeg opplever at rettigheter og ordninger som skal sikre oss i denne gruppen blir tatt bort eller kuttet ned på – og det er skremmende hvilket tempo det skjer i.

– Barnetrygdjustering burde vært selvfølge

Kleppo har ikke satt seg inngående inn i regjeringens forslag til statsbudsjett, men hun reagerer på at satsene både til barnetrygd og særfradrag for enslige forsørgere står på stedet hvil – noe som i praksis betyr et tap, da prisene i samfunnet ellers øker. Barnetrygden her til lands har vært på 970 kroner i måneden siden 1996.

– Det burde vært en selvfølge at barnetrygden ble justert etter konsumprisindeksen, for de økonomiske kravene det fører med seg å ha barn har definitivt ikke stått på stedet hvil de siste årene, sier Kleppo.

Selv er Kleppo glad for at det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling for lavinntektsfamilier består, men hun reagerer på at makspris på barnehageplass øker med en drøy hundrelapp i måneden.

– Når man selv er i en ok økonomisk situasjon, er det lett å glemme hvordan det er å telle på kronene. En hundrelapp for en enslig forsørger som sliter med økonomien, betyr raskt at man ikke har råd til å gå på kino, eller ikke får reist hjem til besteforeldre, minner Kleppo om.

Får hjelp av foreldrene

Alenemoren er selv enebarn med snille foreldre som kan hjelpe til økonomisk, men hun er veldig klar over at ikke alle enslige forsørgere er like godt stilt.

– Det sitter jo mennesker i regjeringen, og jeg kunne ønske at de kunne se at dette er situasjoner som alle kan komme i. For meg handler dette om å tro på mennesker som ressurser, og at man da kan gi dem nødvendig støtte til å bygge seg sterke igjen, sier Kleppo.

Få alt om statsbudsjettet i vårt direktestudio

Prisøkning for barnehageplass

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 å øke maksimalprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra januar 2018.

Regjeringen foreslår også å videreføre det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling for ordning med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

 <p>PÅ STEDET HVIL: Med unntak av makspris for barnehageplass, som økes, er det ingen endringer i satser som angår barnefamilier og enslige forsørgere i neste års statsbudsjett.</p>

PÅ STEDET HVIL: Med unntak av makspris for barnehageplass, som økes, er det ingen endringer i satser som angår barnefamilier og enslige forsørgere i neste års statsbudsjett.

På stedet hvil for barnefamiliene

Når det kommer til andre utbetalinger og fradrag for barnefamiliene, er det ingen større endringer å finne i regjeringens forslag til satser i budsjettet for 2018. Når ikke satsene blir prisjustert, betyr det i praksis at barnefamiliene taper penger.

Kontantstøtte

For kontantstøtte foreslår regjeringen å videreføre satsene med uendret nominelt nivå. Det vil altså si at full kontantstøttesats fortsatt vil være 7.500 kroner per måned. Dersom avtalt oppholdstid i barnehage er inntil 19 timer, blir det gitt halv kontantstøtte – altså 3.750 kroner.

Fra 1. juli 2017 ble det for øvrig innført botidskrav for mottak av kontantstøtte, noe som vil si at man nå må ha en botid i Norge på fem år, for å ha rett til kontantstøtte.

Barnetrygd

Heller ikke satsen for barnetrygd foreslås endret av den blå-blå regjeringen, og satsen forblir dermed 970 kroner per måned. Dette beløpet har for øvrig vært uendret siden 1996. Småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn i alderen 0–3 år er på 660 kroner.

Saken fortsetter under annonsen.

Særfradrag for enslige forsørgere

Også her foreslås satsen uendret på 51.804. Dette fradraget gjelder dem som mottar utvidet barnetrygd for barn under 18 år, som de er forsørger for.

Hvordan påvirker statsbudsjettet min økonomi? Skatteekspertene svarer i nettmøte 

Foreldrepenger

Det er ikke foreslått noen endringer i regelverket for foreldrepenger i Statsbudsjettet for 2018. Videre er satsen for engangsstønad ved fødsel og adopsjon foreslått nominelt videreført, og denne er satt til 61.120 kroner. Engangsstønad blir gitt til kvinner som ikke har tjent opp rett til foreldrepenger.

Foreldrefradrag

Også fradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell av barn som er elleve år eller yngre står på stedet hvil i forslaget til neste års budsjett. Fradraget vil dermed fortsatt være 25.000 kroner for første barn, og 15.000 i tillegg per barn utover det første.

Se video av Siv Jensen på vei til Finansdepartementet

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå