Gjelden fortsetter å stige: – Et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp

Norske myndigheter ser med bekymring på at nordmenns gjeld fortsatt stiger raskere enn inntektene, til tross for at den rakettartede veksten i boligprisene har avtatt.


<p><b>KIME TIL BEKYMRING:</b> Lavere norske boligpriser kan på sikt bidra til en mindre anstrengt gjeldssituasjon hos norske husholdninger. Enn så lenge er imidlertid gjeldsbelastningen høy.</p>

KIME TIL BEKYMRING: Lavere norske boligpriser kan på sikt bidra til en mindre anstrengt gjeldssituasjon hos norske husholdninger. Enn så lenge er imidlertid gjeldsbelastningen høy.

«Husholdningenes gjeld er kommet opp på et svært høyt nivå, og er mer enn doblet siden begynnelsen av 1980-tallet. I gjennomsnitt sitter norske husholdninger med en gjeld som er mer enn to ganger deres disponible inntekt», skriver regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2018.

I nasjonalbudsjettet, som legges frem sammen med statsbudsjettet, redegjør regjeringen for Stortinget om den aktuelle økonomiske situasjonen i landet, i tillegg til utsiktene for neste år og de kommende årene.

Her fremgår det at norske myndigheter fortsatt ser med en viss bekymring på gjeldssituasjonen i Norge.

Få alt om statsbudsjettet i vårt direktestudio!

Høy sårbarhet

Gjeldsveksten har vært nokså stabil i år, men gjelden stiger fortsatt raskere enn nordmenns inntekt. Selv om utlånsrentene er historisk lave, er husholdningenes samlede utgifter til gjeld på et «nokså høyt nivå» – tilsvarende som ved bankkrisen på slutten av 1980-tallet.

Vedlagte grafer viser at både husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt, samt andelen husholdninger hvis gjeld overstiger fem ganger disponibel inntekt, har økt nesten sammenhengende siden midten av 1990-tallet.

«Den vedvarende oppgangen i husholdningenes gjeldsbelastning er et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Selv om boligprisene ikke lenger stiger, har høy og fortsatt stigende gjeldsbelastning i husholdningene ført til at den finansielle sårbarheten er høy og vil vare ved en tid», skriver regjeringen.

Saken fortsetter under grafen ...

Dominoeffekt

De norske myndighetene virker hverken overrasket eller bekymret for at boligprisene har falt den siste tiden. Senest i september falt boligprisene i Norge med 1,6 prosent.

Veksten over 12 måneder var da på 1,5 prosent.

Regjeringen ser dette i lys av at boligprisene frem til i vår hadde steget mye, og tror også at lavere prisvekst vil kunne dempe gjeldsveksten frem i tid.

Det som først og fremst kan bli et problem, er dominoeffekt utløst av at husholdningene eventuelt kniper igjen lommebøkene.

«Renteøkninger eller bortfall av inntekter kan føre til at husholdninger velger å stramme inn på konsumet for å betjene gjelden. Historisk har bankenes tap på boliglån vært forholdsvis små. Dersom husholdningene reduserer forbruket vil trolig bedriftenes produksjon, lønnsomhet og evne til å betjene sine lån i bankene svekkes, og arbeidsledighet kan øke. Dette kan svekke bankenes kapasitet til å gi nye lånt til både husholdninger og bedrifter».

– Stor usikkerhet

– Det er større usikkerhet enn på lenge i boligmarkedet, noe som også beskrives i statsbudsjettet som noe som kan dempe aktiviteten i norsk økonomi, hvis husholdningene strammer inn på forbruket, sier administrerende direktør Christian Vammevold Dreyer i Eiendom Norge i en kommentar til statsbudsjettet.

Han mener at boliglånsforskriften, som blant annet gjør det mer krevende å kjøpe sekundærboliger i Oslo, må revurderes dersom prisfallet tiltar.

Ellers trekker organisasjonen det frem som positivt at regjeringen fortsatt vil skjerme primærboligen for beskatning.

– Vi savner imidlertid en fjerning av dokumentavgiften og den kommunale eiendomsskatten, som samlet utgjør en stor del av boligbeskatningen i Norge, sier Dreyer videre.

Mye gjeld også i Sverige

Usikkerheten rundt gjeld og boligpriser er for øvrig ikke noe særnorsk fenomen.

«Sterk vekst i boligprisene og husholdningenes gjeld, spesielt i noen av de større byene, er en risikofaktor», skriver regjeringen om den svenske økonomien.

Svenskene har hatt høy økonomisk vekst over flere år, ikke minst drevet av effektene fra ultralave renter. Blant annet økt avdragsbelastning på lån kan imidlertid bidra til å gi lavere fremtidig vekst hos vår viktigste handelspartner.

Det svenske brutto nasjonalproduktet er ventet å øke med 3,0 prosent i år, 2,4 prosent neste år og 2,2 prosent i 2019.

Få siste nytt om statsbudsjettet rett til din mobil!

Last ned minE24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå