Kutter krisepakker i neste års statsbudsjett

Ingen krise, ingen krisepakker, ifølge regjeringen. I statsbudsjettet som kommer 12. oktober, vil alle spor etter de siste årenes tiltakspakker være borte, ifølge kilder. – Krisen er ikke over, kontrer både en tillitsvalgt og en verftseier på Vestlandet.


<p><b>KRISEPAKKEN KUTTES:</b> Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) viderefører ikke tiltakspakken i neste års budsjett. Her er de avbildet med ROV-operatør Trude Marie Tuv og lærling Martin Thomassen ombord på supplyskipet Skandi Vega i fjor.</p>

KRISEPAKKEN KUTTES: Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) viderefører ikke tiltakspakken i neste års budsjett. Her er de avbildet med ROV-operatør Trude Marie Tuv og lærling Martin Thomassen ombord på supplyskipet Skandi Vega i fjor.

Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) har for flere uker siden forberedt sine nærmeste i regjeringspartiene på at statsbudsjettet for 2018 vil bli et stramt budsjett hvor bruken av oljepenger skal kraftig ned.

Også toppene i KrF og Venstre har fått beskjed om at det blir strammere tider og ikke rom for mange ekstra satsinger.

Festen er over, og det er bare smuler av kaken igjen. Logikken bak dette er at når økonomien går bedre, så må staten stramme inn.

I løpet av Solberg-regjeringens fire år har oljepengebruken økt med 96,3 milliarder kroner, og regjeringen har fått hard kritikk for at de skrudde bruken av oljepenger så høyt.

Regjeringspartiene brukte valgkampen til å slå ettertrykkelig fast at krisen etter oljeprissjokket er over.

Dermed ligger det an til at kommunene på Vestlandet og Sørlandet som har fått ekstra penger de siste årene til å holde folk i arbeid, vil oppleve av rause overføringer til å bekjempe arbeidsledigheten, forsvinner.

– Tiltakspakkene fra i år blir ikke videreført, sier en kilde i regjeringssystemet til VG/E24.

De siste årene har Høyre-Frp regjeringen, med støtte fra KrF og Venstre i Stortinget, bevilget til sammen ni milliarder kroner i ekstraordinære pakker til de delene av landet som ble hardest rammet av oljeprisfallet.

I et arbeidsnotat i mai skrev Siv Jensens eget embetsverk at nå er det stopp, og at «det de nærmeste årene ikke er rom for noen ytterligere opptrapping av bruken av oljeinntekter, etter en betydelig opptrapping siden 2001».

– Ikke over

– Problemene på Vestlandet er ikke over.

Det sier Kjersti Kleven, styremedlem og medeier i verftskonsernet Kleven, og peker på at ledigheten langs vestlandskysten nå er den høyeste i landet. Ifølge Nav er det Rogaland som nå har høyest ledighet, selv om den har falt fra toppen i fjor.

 <p><b>TRYKKET OPPE:</b> Kjersti Kleven, medeier og styremedlem i Kleven-konsernet, mener man må holde oppe trykket i de viktige næringene langs kysten.</p>

TRYKKET OPPE: Kjersti Kleven, medeier og styremedlem i Kleven-konsernet, mener man må holde oppe trykket i de viktige næringene langs kysten.

– Ledigheten er på 5,7 prosent i Ulstein kommune (inkludert arbeidsledige på tiltak, 5,4 prosent helt ledige, journ.anm.). Det er det høyeste i Møre og Romsdal, fortsetter hun.

Ledigheten i verfts-kommunen er også langt over landsgjennomsnittet på 2,5 prosent.

Kleven mener ikke at det nødvendig trengs noen ny tiltakspakke, men at man må holde trykket oppe på de mange forskjellige virkemidler som er viktige for næringen og kysten.

Hun trekker blant annet frem Eksportkreditt og Giek, som finansierer kjøp som gjøres hos norske eksportbedrifter, og mener det er veldig positivt at regjeringen fra 2018 åpner for at ordningen kan være med på å finansiere skip fra norske verft som også kan brukes i norske farvann og ikke bare utenlands eller i oljenæringen.

– Verftsindustrien er viktig for Norge, og for å sikre den fremtidige konkurranseevnen er tiltakene man har innen innovasjon, forskning og utvikling av stor betydning, fortsetter hun.

Disse satsingene utelukker imidlertid ikke at staten fortsetter å bruke innkjøpsbudsjettene sine der det internasjonale regelverket åpner for det, mener Kleven. Hun mener den kommende ordren på nye kystvaktfartøy er et godt eksempel. Kleven og to andre norske verft står når igjen som finalistene til å få kontrakten.

– Vi står også foran en fornyelse av fergeflåten i Norge. Det er viktig at man bruker den anledningen til å bygge opp kompetanse innen miljøløsninger som senere kan brukes til å eksportere slike løsninger, sier hun og fortsetter:

– Her i Møre og Romsdal har politikerne aktivt brukt anbud til å sette miljøkrav til nye ferger, og det stimulerer til at flere ferger blir bygget. Det er positivt, og her kan politikerne fortsette å legge føringer, sier Kleven.

Verftseieren sier at aktørene i bransjen også har klare forventninger om at regjeringen skal fortsette nedtrappingen av formuesskatten fremover, for å bli kvitt den på sikt:

– Den tøffe perioden næringen har vært i viser hvor viktig det er at kapitalen forbli i bedriftene, og der er formuesskatten klart konkurransevridende til fordel for utenlandske eiere, sier Kleven.

Frp-ordfører håper på hjelp fra Venstre og KrF

Ulstein-ordfører Knut Erik Engh (Frp) erkjenner at norsk økonomi er på riktig vei, men skulle gjerne sett tiltakspakken videreført i ett år til.

– I vårt område står vi midt i en omstilling som gjør at vi har høy ledighet. Vi er på riktig vei, men det tar lengre tid enn ventet, sier han til E24.

– Utfordringen til Ulstein, Hareid og Hærøy er at vi fortsatt ikke har fått effekt av omstillingene som næringslivet her står i. Det er derfor vi mener at vi fortsatt trenger denne tiltakspakken, som gir rask effekt i en overgangsperiode, sier Engh, som har fått signaler fra næringslivet om at ting vil gå seg til i 2018.

Han har ikke gitt opp at tiltakspakken kan videreføres.

Saken fortsetter under annonsen.

– Jeg har ingen forventninger om at regjeringen legger i noe, men har håp om at samarbeidspartiene finner rom til dette i forhandlingene, sier Frp-ordføreren.

I nabokommunen Hareid var ledigheten 5 prosent i september.

– Minner om et skrivebordseksperiment

– Det er ganske dramatisk hvis tiltakspakken kuttes helt, sier Atle Teigland, konserntillitsvalgt i Aker Solutions.

Senest i september kom meldingen om at Aker Solutions nedbemanner inntil 70 stillinger på virksomheten Subsea Services på Ågotnes i Hordaland.

 <p><b>VIL HA KRISETILTAK:</b> Hovedtillitsvalgt for LO i Aker Solutions, Atle Teigland, mener krisen ikke er over på Sør- og Vestlandet.</p>

VIL HA KRISETILTAK: Hovedtillitsvalgt for LO i Aker Solutions, Atle Teigland, mener krisen ikke er over på Sør- og Vestlandet.

– I utgangspunktet forsto ikke regjeringen at dette var en oljekrise. Når de endelig har kommet med tiltak, blir vi skuffet om de kutter det helt bort allerede. Det er mange som blir skikkelig forbannet når de oppdager det, mener Teigland.

– Opplever du at krisen er over?

– Krisen er langt fra over. Den har bare beveget seg fra én del av bransjen til en annen. Dette minner meg mye om den manglende forståelsen som regjeringen hadde da krisen startet, sier han. 

– Det minner om et skrivebordseksperiment med viktige arbeidsplasser. Det er langt fra det regjeringen viste til i valgkampen, men det ser jeg går igjen på andre områder. De malte et rosenrødt bilde av den økonomiske situasjonen i landet. Nå ser jeg gjennom trontalen at det hele er snudd på hodet.

I trontalen som Kong Harald leste på vegne av regjeringen, var budskapet tydelig: Gullalderen er over. Veksten i oljeinntektene vil fortsette å falle i en tid der flere eldre både vil bety lavere skatteinntekter og høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester.

– Fornuftig

Sjeføkonom i Sparebank1 SR-bank, Kyrre Knudsen, mener imidlertid det er tid for å fase ut krisetiltakene i forbindelse med neste års budsjett.

– Nå går det bedre, det er ikke tvil om det. Da er det fornuftig at de tiltakene som har dempet nedgangen, fases ut, slik at man ikke får for stort press i økonomien, sier han til E24.

 <p><b>SER BEDRING:</b> Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank1 SR-bank, ser en positiv utvikling i Rogaland.</p>

SER BEDRING: Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank1 SR-bank, ser en positiv utvikling i Rogaland.

Han viser til at arbeidsledigheten i Rogaland har falt fra 5 prosent i januar til 3,4 prosent i september. Fra august til september var det også den kraftigste bedringen noensinne i fylket, med en nedgang fra 3,8 prosent i august.

Knudsen mener regjeringens tiltak har vært viktige, men at Rogaland særlig har blitt holdt oppe av to andre forhold: Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet og bygging av infrastruktur.

– Tiltakene over statsbudsjettet kom sent. De ble liksom satt ut i livet når konjunkturene begynte å snu. I etterkant av dette bør vi se på hvordan motkonjunkturtiltak settes i gang. Det kan være bedre om mer var rettet mot et regionalt nivå, mener sjeføkonomen, som understreker at han mener regjeringen har håndtert krisen på en god måte.

Tiltakspakken mot ledighet i årets budsjett hadde en totalramme på 3,9 milliarder kroner. Mange av tiltakene var rettet direkte mot Sør- og Vestlandet. Blant annet ble det gitt 650 millioner i vedlikeholdstilskudd til kommuner i regionen, 400 millioner til dekkelegging av gang- og sykkelveier, samt 100 millioner i engangstilskudd til vedlikehold av sykehusbygg på Sør- og Vestlandet.

I tillegg lå det store bevilgninger til petroleumsforskning og bygging og oppgradering av kystforskningsfartøy og en rekke andre tiltak.

«Regjeringen har lagt vekt på å prioritere midlertidige tiltak som kan virke raskt, samtidig som de kan reverseres når situasjonen tilsier det,» het det i statsbudsjettet for 2017.

Få nyhetene først!

Last ned mine 24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå