Disse får mindre å rutte med

En større pott til tross: Regjeringen kutter ned på en rekke poster i neste års statsbudsjett. 


<p><b>PRIORITERINGER:</b> Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei til talerstolen for å legge frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 på Stortinget.</p>

PRIORITERINGER: Finansminister Siv Jensen (Frp) på vei til talerstolen for å legge frem regjeringens forslag til statsbudsjettet 2018 på Stortinget.

Siv Jensen og regjeringen kunne torsdag formiddag presentere et statsbudsjett på 1.325 milliarder kroner.

Også denne gang øker bruken av oljepenger fra året før, om enn ikke like mye som tidligere. Likevel ser finansministeren seg nødt til å ta i bruk sparekniven og kutte ned på enkeltposter i budsjettet.

– Vi kommer til å ligne litt mer på andre land når det gjelder å måtte prioritere litt tydeligere når vi lager statsbudsjett. Det har vi ikke vondt av, sier hun til E24.

– Det handler om å bruke dine og mine skattepenger på en mest mulig fornuftig måte, og det er god politikk.

I tillegg til økte avgifter på elbiler, økt momssats og fjerningen av skatteklasse 2, er det en rekke poster som det bevilges mindre penger til.

Her har E24 samlet noen av kuttene i årets statsbudsjett:

Avbyråkratisering

Regjeringens avbyråkratiseringsreform fra 2015 kaster av seg på budsjettet.

Denne stiller krav til at alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet, skal effektivisere med 0,5 prosent. 

Ifølge regjeringen øker dette handlingsrommet neste år med 1,7 milliarder kroner.

Asyl- og innvandring:

Færre asylsøkere gir kutt i budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet. Posten for beskyttelse og innvandring senkes fra 4,6 mrd. til 3 mrd. kroner, mens integrering- og mangfoldsposten kuttes fra 18,9 mrd. til 17,2 mrd. kroner.

Dagpenger

Regjeringen foreslår dagpengebevilgninger på 13 milliarder kroner neste år, mot 16,3 milliarder i år.

Reduksjonen skyldes blant annet en positiv utvikling på arbeidsmarkedet og færre dagpengemottagere. Men den må også ses i sammenheng med at Regjeringen foreslår en endring i dagpengeordningens opptjeningsperiode.

For å kvalifisere til arbeidsledighetstrygd i det nye systemet må du har opptjent minst 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, som fra 1. mai er på 93.634 kroner), som er i løpet av siste år for å kvalifisere til dagpenger.

Tidligere måtte fikk man enten tjene minst 1 G i siste opptjeningsår, eller minst 3 G fordelt på de tre siste årene. Det er den siste muligheten som nå fjernes.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen kutter i de regionale utviklingsmidlene, som fylkeskommunene bruker for å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting.

Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger i distriktene kuttes med 31 millioner, mens midlene som skal gå til inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn kuttes med 219 millioner kroner.

– Dette vil gi en mindre satsing på å bygge klynger og nettverk utover landet der vi har ulike ressursforutsetninger, sier Tore Sandvik, fylkesordfører i Sør-Trøndelag for Ap og leder av fylkesordførerkollegiet.

– Det er som å skjære av grenen vi sitter på, legger han til, og karakteriserer kuttene som «inkompetent politikk».

CO₂-rensing:

I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO₂, skriver NTB. Men bare 20 millioner av dette skal gå til å utvikle fullskala anlegg for CO₂-rensing i industrien.

Norge som det eneste landet i Europa planlegger å lagre CO₂ i Nordsjøen. Hvis alle tre prosjektene blir godkjent av regjeringen, vil det i 2020 bli lagret like mye CO₂ nede i Nordsjøen som fra 800.000 biler. Her Yaras anlegg på Herøya Foto: Hallgeir Vågenes / VG
Norge som det eneste landet i Europa planlegger å lagre CO₂ i Nordsjøen. Hvis alle tre prosjektene blir godkjent av regjeringen, vil det i 2020 bli lagret like mye CO₂ nede i Nordsjøen som fra 800.000 biler. Her Yaras anlegg på Herøya Foto: Hallgeir Vågenes / VG

I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.

– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi, til nyhetsbyrået.

Tre prosjekter er blitt utredet for CO₂-fangst i industrien. Deltagerne er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Parallelt arbeides det med planer for hvordan CO₂-en som fanges, kan lagres under havbunnen. Disse utredningene pågår fortsatt.

Hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.

Krisepakken

De siste to årene har regjeringen brukt i alt 9 milliarder kroner på målrettede tiltak for å dempe økende arbeidsledighet.

Saken fortsetter under annonsen.

Nå har ledigheten falt, og regjeringen ser derfor sitt snitt til å fase ut tiltakene. 

«Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen på arbeidsmarkedet. Siden ledigheten nå er på vei ned, vil behovet for arbeidsmarkedstiltak til helt ledige være lavere i 2018», heter det i budsjettdokumentene.

Arbeidsdepartementet fortsetter imidlertid tiltakene for å få langtidsledige tilbake i jobb.

Pressestøtten

Regjeringen vil også kutte pressestøtten med 25,7 millioner kroner. Samtidig skal det settes av 7 millioner til en ny innovasjonsrettet tilskuddsordning i 2018. Det innebærer et nettokutt i den direkte pressestøtten på 18,7 millioner kroner.

Både Norsk Journalistlag og redaktørforeningen reagerer på kuttene.

– Vi er både overrasket og svært skuffet over at regjeringen foreslår å kutte i pressestøtten. Dette er et uforsvarlig svar fra Regjeringen på bransjens utfordringer, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.

Få nyhetene først!

Last ned Min E24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå