Statsbudsjettet på 1-2-3

Regjeringen rører ikke formuesskatten eller avgiftene for bensin og alkohol, men øker «moroskatten», engangsavgiften for elbiler og pøser på friske milliarder til vei og jernbane. Sjekk endringene her!


<p><b>REGJERINGENS GULE BOK: </b> Journalister har lagt fra seg kopier av statsbudsjettet 2018 på gulvet i Vandrehallen på Stortinget etter finansminister Siv Jensen (Frp) fremleggelse tidligere på dagen. </p>

REGJERINGENS GULE BOK:  Journalister har lagt fra seg kopier av statsbudsjettet 2018 på gulvet i Vandrehallen på Stortinget etter finansminister Siv Jensen (Frp) fremleggelse tidligere på dagen. 

Den blåblå mindretallsregjeringen har sterkere tro på norsk økonomi, og ser flere nordmenn i jobb og økte oljeinntekter i 2018. 

Lysere fremtidsutsikter gir utslag i det regjeringen kaller et «nøytralt» budsjett for 2018.

– På sikt vil investeringer og produksjon på norsk sokkel gradvis avta. Vi må legge til rette for at norsk økonomi får flere ben å stå på. Omstillingen og moderniseringen av Norge fortsetter, sier finansminister Siv Jensen.

Her er de viktigste tallene og endringen i statsbudsjettet for 2018:

Ser mer optimistisk på 2018

Regjeringen forventer at veksten i norsk økonomi, målt ved bruttonasjonalprodukt, passerer 2,5-2,6 prosent de neste to årene. 
Det skyldes blant annet forventninger om økte inntekter fra investeringer i olje- og gassnæringen og lavere arbeidsledighet. 

Oljevirksomhet vil neste år gi staten 183 milliarder i inntekter, ifølge Olje- og energidepartementet. Dette er en oppjustering av anslaget fra revidert nasjonalbudsjett på cirka én prosent.

Prisene lagt til grunn for 2018 er henholdsvis 439 kroner per fat olje og 1,62 kroner per standard kubikkmeter gass.

Torsdag formiddag koster ett fat nordsjøolje 56,64 dollar, noe som tilsvarer 448 kroner.

Bruker 43.000 oljekroner per nordmann

Regjeringen finansierer ventede utgifter i 2018 ved å ta 2,9 prosent av Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. Regjeringen øker bruken i kroner til 231 milliarder, eller 43.000 kroner per innbygger, hvilket er 6 milliarder kroner enn i fjor.

Totalt foreslår regjeringen å bruke 1.325 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2018.

Skatt og avgifter: Senker inntektsskatten

Totalt er skatte- og avgiftslettelsene på 3 milliarder kroner.

Alminnelig inntekt: Skattesatsen reduseres fra 24 til 23 prosent både for selskap og personer, i tråd med skatteforliket. Denne skattesatsen brukes når bedriftene betaler sin skatt av overskuddet og er den satsen som lønnsmottagere og pensjonister betaler i skatt av sin nettoinntekt.

Marginalskatt på utbytte, inkludert selskapsskatt, holdes uendret.

Formuesskatt: Skattesatsen og innslagspunktet er uendret. Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes fra 10 til 20 prosent.

Skatteklasse 2: Regjeringen ønsker å fjerne ordningen med skatteklasse 2. Ordningen har gitt noe lavere beskatning til familier hvor kun én av de voksne er i lønnet arbeid. Ektefeller kan tape opptil 12.576 kroner på fjerning av skatteklassen. 

Moms – «moroskatten» øker: Det foreslås en økning i den laveste momssatsen, som blant annet gjelder for persontransport, reiseliv, sport og underholdning, fra 10 til 12 prosent. Regjeringen mener at dette rendyrker momsen som en generell avgift på forbruk, mens bransjen frykter at et dyrere og mindre tilgjengelig tilbud til folk flest blir konsekvensen.

Alkohol og tobakk: Regjeringene rører ikke alkohol- og tobakksavgiftene utover normal prisjustering.

Flypassasjeravgiften: Flypassasjeravgiften prisjusteres til 83 kroner.

Kraftig økning til vei og jernbane

Regjeringen smører tykkere på, og vil bruke 4 milliarder kroner mer på samferdsel i 2018. Totalt kan samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen forvalte 67,5 milliarder kroner til vei og bane neste år, hvilket er 6,5 prosent mer enn i 2017.

Her havner de store pengene:

Vei: 35,9 milliarder kroner går til veiformål, opp 2,6 milliarder i år.

Riksveier: Investeringer i riksveier får 20,6 milliarder over statsbudsjettet, 1,5 milliarder mer enn i år. 

Jernbane: 23,2 milliarder til jernbane, 1,2 milliarder mer enn i fjor. Et kjempehopp i bevilgningene på 26 prosent får formålet planlegging av jernbanestruktur. Totalt 2,1 milliarder skal brukes til å realisere og planlegge nye togstrekninger. 

Kollektiv: 2,5 milliarder kroner til tiltak i storbyene, opp 23 prosent fra 2017. 

Bil- og drivstoffavgifter: Ingen dieselsjokk i år

Engangsavgift for elbiler: Elbiler over to tonn får engangsavgift. Det rammer de største elbilene. Elbiler over 2,25 tonn får 35.900 kroner i engangsavgift, mens elbiler over 2,5 tonn blir 82.800 kroner dyrere, ifølge regjeringens tabeller. 

Bensin- og dieselavgiftene: Det foretas kun en prisjustering av veibruksavgiften og CO₂-avgiften for bensin og diesel fra 1. januar, mens regjeringen økte henholdsvis bensin- og dieselavgiftene med 24 øre og 55 øre fra 2016 til 2017. 

Årsavgiften for bil: Årsavgiften erstattes av trafikkforsikringsavgift.

Saken fortsetter under annonsen.

Bompenger: Tilskuddsordningen for å redusere bompengetakstene utenfor de store byene videreføres med en bevilgning på 516,4 millioner kroner.

Politi og forsvar: Penger til tre politihelikoptre 

Forsvarssektoren får 2,5 milliarder kroner mer over budsjettet i 2018. Pengene skal blant annet gå til økt bemanning, mer trening og kortere reaksjonstid i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, ifølge regjeringen.

F-35 kampfly: Samlet bevilgning til nye F-35 kampfly med baseløsning på om lag 9 milliarder kroner. Anskaffelsen av totalt 52 kampfly gjennomføres i perioden 2015-2024.

Nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet: 660 millioner er satt av til etablering i 2018. 

Tre politihelikoptre: Regjeringen setter av 102,8 millioner kroner til kjøp av tre helikoptre med transportkapasitet. 

Nytt fengsel i Agder: 798 millioner kroner er foreslått i bevilgninger til nytt fengsel og bemanning.

Utenriks: 1,4 milliarder til EU

EØS-midlene: Regjeringen foreslår å bevilge 1.447 millioner kroner til Norges avtale med EU om EØS-midlene for 2018. Fra 2014 til 2021 vil Norge bidra med totalt 26 milliarder kroner. 

Klimakvoter: Regjeringen vil bruke 180 millioner kroner til kjøp av klimakvoter neste år.

Klima- og skoginitiativet: Øker bevilgningene med 118,2 millioner kroner til 3 milliarder kroner. Pengene skal bidra til redusert avskoging i land som Brasil og Colombia.

Bistand: Bistandsbudsjettet øker med 1,3 milliarder til 35,1 milliarder, og utgjør omtrent 1 prosent av forventet bruttonasjonalprodukt i 2018.

Syria: I 2016 lovte regjeringen å bidra med 10 milliarder kroner over en fireårsperiode til Syria og naboland. I 2018 foreslår regjeringen å bevilge 2,5 milliarder kroner.

Kvoteflyktninger: Antallet kvoteflyktninger til Norge kuttes til 2015-nivå, og er foreslått til 1.120 personer i 2018.

Gebyrer i utlendingssaker: Regjeringen øker gebyrene for søknad om familieinnvandring, permanent opphold, arbeid og utdanning, men vil sette ned gebyret for søknad om statsborgerskap.

Bolig: Innfører Airbnb-skatt

Utleieskatt: Regjeringen fjerner skattefritaket for inntekter ved korttidsutleie av egen bolig, slik at inntekt fra utleie på mindre enn 30 dager også blir skattepliktig som kapitalinntekt. Det kommer til å få betydning for dem som for eksempel leier ut bolig ved hjelp av plattformen Airbnb. 

Kommunal eiendomsskatt: Regjeringen vil begrense kommunenes adgang til å justere eiendomsskatten. Kommunene kan nå bare øke satsen med 1 promille, mot 2 promille tidligere fra ett år til et annet. Det gjelder også året skatten innføres. Eiendomsskatten på maskiner og tilbehør er foreslått fjernet innen 2023.

Husbanken: Regjeringen vil redusere lånerammen med én milliard til 17 milliarder i 2018.

Familie: Kan ta mer betalt for barnehageplass

Økning i makspris for barnehage: Regjeringen foreslår  å øke maksimalprisen for en barnehageplass med 110 kroner per måned til 2.910 kroner fra januar 2018.

Regjeringen foreslår også å videreføre det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling for ordning med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt.

På stedet hvil for barnefamiliene: Når det kommer til andre utbetalinger og fradrag for barnefamiliene, er det ingen større endringer å finne i regjeringens forslag til satser i budsjettet for 2018.

Kontantstøtte: Regjeringen foreslår å videreføre satsene med uendret nominelt nivå. Det vil altså si at full kontantstøttesats fortsatt vil være 7.500 kroner per måned. Dersom avtalt oppholdstid i barnehage er inntil 19 timer, blir det gitt halv kontantstøtte – altså 3.750 kroner.

Fra 1. juli 2017 ble det for øvrig innført botidskrav for mottak av kontantstøtte, noe som vil si at man nå må ha en botid i Norge på fem år, for å ha rett til kontantstøtte.

Barnetrygd: Heller ikke satsen for barnetrygd foreslås endret av den blåblå regjeringen, og satsen forblir dermed 970 kroner per måned. Dette beløpet har for øvrig vært uendret siden 1996. Småbarnstillegget til enslige forsørgere med barn i alderen 0–3 år er på 660 kroner.

Særfradrag for enslige forsørgere foreslås også uendret på 51.804. Dette fradraget gjelder dem som mottar utvidet barnetrygd for barn under 18 år, som de er forsørger for.

Tiltak mot vold og overgrep: Tiltak mot vold og overgrep øker med 54 millioner kroner til 584 millioner kroner i 2018. Politiet får i tillegg 11 millioner kroner til å styrke arbeidet mot overgrep mot barn på internett. Regjeringen vil også bruke 80 millioner kroner til å styrke kompetansen i det kommunale barnevernet.

Diverse 

Studiestøtte: Opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte fortsetter. Studiestøtten for heltidsstudenter økes med en kvart måned i 2018.

BSU: Regjeringen holder BSU-grensen uendret med makimalt sparebeløp på 25.000 kroner og samlet 300.000 kroner.

Utdanning: 5.500 lærere og skoleledere vil få tilbud om videreutdanning i 2018 til en prislapp på 1,5 milliarder kroner. I tillegg er det foreslått bevilgninger til 600 nye fagskoleplasser og opptrapping med 500 IKT-studieplasser. 

Særskilt innsats for ledige: Regjeringen viderefører den særskilte innsatsen for unge arbeidsledige under 30 år som trenger et arbeidsrettet tilbud, samt bedre oppfølging av langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.

Fjerner dagpengemulighet: For å kvalifisere til arbeidsledighetstrygd i det nye systemet må du har opptjent minst 1 G (grunnbeløpet i folketrygden, som fra 1. mai er på 93.634 kroner), som er i løpet av siste år for å kvalifisere til dagpenger. Tidligere måtte fikk man enten tjene minst 1 G i siste opptjeningsår, eller minst 3 G fordelt på de tre siste årene. Det er den siste muligheten som nå fjernes.

Få nyhetene først! Last ned Min E24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå