Stoltenberg er rørt over tiggingen

Det siste årets økonomiske krise har styrket statsministerens syn på statens rolle i en moderne økonomi. Det fortalte Stoltenberg, som selv er utdannet samfunnsøkonom, på et seminar i regi av meglerhuset First Securities tirsdag formiddag.

Han pekte på alle de statlige tiltakene som har bidratt til å avverge krisen.

- Det betyr at ingen statlig innblanding er feil. Staten har vært helt avgjørende i denne krisen. Dels ved reguleringer, dels ved garantier og lån til finansinstitusjonene. Det har vært rørende å se alle de som er prinsipielt mot statlig innblanding, tigge om statlige penger, sa han.

- Dette er bare overgått av å avvise tiggingen, fordi tiggerne har vært prinsipielle motstandere av statlig pengebruk.

Naiv markedstro

- Jeg har en sterk tro på markedet. Jeg har brukt mye av mitt politiske liv på å argumentere for markedet, mye mer enn dere vil tro. Dere ville blitt rørt hvis dere hadde hørt meg, sa Stoltenberg.

Han understreket likevel foran flere hundre av kundene til First at markedet ikke kan overlates til seg selv. Men staten har også spilt en mye større rolle i konjunkturstyringen det siste året.

- Det største statlige inngrepet det siste året har vært i budsjettpolitikken. Det har vært en trend i mange år å ikke tro på statlig motkonjunkturpolitikk. Da jeg studerte, lærte jeg av professor Steinar Strøm at dette var feil. Og Strøm hadde rett, sa Stoltenberg.

Må kutte nå

Statsministeren minnet om at den sterke bruken av penger over statsbudsjettet i 2009 og 2010 må følges opp av å holde igjen i årene etter 2010.

- Testen blir om vi kommer tilbake til 4-prosentbanen i årene etter 2010, sa statsministeren.

I 2010 tar regjeringen sikte på å bruke oljepenger tilsvarende 8 prosent av BNP.

- Men vi ligger ikke 8 prosent fra banen vår. Vi ligger i størrelsesorden 2,5 prosent unna, sa han.

Han viste til at Norge ifølge handlingsregelen kan bruke oljepenger tilsvarende 5,5 prosent av BNP i år.

- Det er ikke lett for oss, men de fleste land ligger lengre unna sine baner, sa Stoltenberg.

Han viste til at USA og Storbritannia begge har underskudd på om lag 10 prosent av BNP, og at deres respektive "baner" er på null prosent.

Statsministeren lovte å komme tilbake til handlingsregelen i løpet av noen år.

- Vi kommer til å legge opp til en politikk som bidrar til at staten reduserer avstanden til 4-prosentbanen i årene fremover, lovte Stoltenberg.

Bekymret

Selv om Stoltenberg er tilhenger av statlig konjunkturbygging, er han bekymret for den store offentlige gjeldsoppbyggingen.

- Og i lys av denne er det underlig at mange land gir så massive skattelettelser nå. Det jeg lover dere er ikke skattelettelser, men ansvarlig økonomisk politikk, sa Stoltenberg.

- Vi kan ikke love skattelettelser, for vi må holde igjen både på skattelettelser og på offentlige utgifter. Vi skal bruke mindre oljepenger i årene fremover, sa Stoltenberg.

Lavere lønnsvekst

Dette vil blant annet føre til at lønnsveksten i Norge vil bli lavere, mener statsministeren. Han benyttet sjansen til å slå et slag for den såkalte frontmodellen, som innebærer at lønnsveksten i landet skal bestemmes av industrien.

Fagforeningene i offentlig sektor har de siste dagene angrepet denne modellen, og mener at lønnsveksten for dem kan være høyere.

Stoltenberg tar nå på seg jobben med å overbevise disse.

- På 1990-tallet klarte vi å skape en felles virkelighetsforståelse. Det må vi gjøre igjen. Vi skal redusere bruken av oljepenger for å hindre press på renten og hjelpe arbeidsplassene i industrien, sa han.

Les flere økonominyheter på E24.no