
Strides om boligboble
Boligboblen er den verste boblen. Sprekker den, er det stor risiko for at den drar mange arbeidsplasser med seg i dragsuget.
Så langt i år har boligprisene steget 16 prosent. Mange tror vi passerer 20 prosent vekst for 2009 som helhet, og advarer om at vi er i ferd med å blåse opp en ny boligboble.
Bobler i boligmarkedet kan være behagelige for huseierne når prisene er på vei oppover. Når boblen sprekker og prisene faller, kan det fort bli økonomisk alvor for mange.
Stoppet opp
Da finanskrisen ble alvor i fjor høst, stoppet boligmarkedet helt opp. Prisene og nybyggingen falt.
– Prisfallet er først og fremst ubehagelig for dem som har kjøpt bolig for lånte penger. Når boblen sprekker, viser det seg som et dårlig kjøp som vil prege deres økonomi i lengre tid. Når boligprisene faller, føler mange seg fattigere. Dermed øker de sparingen og bruker mindre penger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities
Slik innstramming fra belånte boligeiere svekker etterspørselen og arbeidsplassene. Ledigheten kan stige.
– Dessuten fører boligbobler til at boligetterspørselen og boligbyggingen svinger. Dette gjør livet vanskelig for bygningsarbeiderne, sier Andreassen.
Aksjeboble
En boble i aksjemarkedet er ikke like farlig.
– Færre eier aksjer, og de som eier dem er rikere enn andre. Deres tap trenger ikke påvirke økonomien så mye, sier Andreassen.
Likevel vil sprekk i aksjer påvirke bedriftene.
– Når aksjekursene faller, blir det vanskeligere for bedriftene å skaffe seg aksjekapital. Det kan redusere investeringer og verdiskaping, sier han.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet raste boligprisene over 40 prosent på fire år. I to av årene i forkant av prisraset steg de 30 prosent – i hvert av de to årene.
Så mye har ikke boligprisene i Norge steget de siste årene, vi har til og med hatt en liten korreksjon nedover.
Tror vi har boble
Professor Ola Grytten har lenge advart sterkt om en boligboble og ertet på seg eiendomsmeglere på grunn av det.
Grytten (45), som er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, mener boligprisene stiger altfor mye, og at det kommer til å smelle, men kanskje ikke helt med en gang. Jo lengre tid det går, desto styggere blir fallet når boblen sprekker, mener han.
Her er Gryttens argumenter for at vi har en boligboble:
* Boligprisene i Norge har steget betydelig mer enn i andre vesteuropeiske land de siste 15 årene. Mange andre land har på tross av lavere prisvekst opplevd store krakk i sine boligmarkeder, og økonomer er stort sett enige om at dette har vært bobler som har sprukket.
* Mens krakkene har fortsatt i mange andre land, har prisene snudd igjen i Norge, og er tilbake på rekordnivåer.
* Lange tidsserier indikerer at vi har en av de største boligboblene i Norges historie. (Slike tidsserier er usikre.)
* Renten holdes kunstig lavt nede, noe som fører til økt etterspørsel etter boliger. Samtidig er tilbudet lavt. På lang sikt risikerer vi at boblen vokser og sprekker.
* Boligmarkedet har ikke stabilisert seg. En årsvekst på rundt 20 prosent innebærer at boligprisene stiger rundt fem ganger mer enn lønningene, og hele 10 ganger mer enn den generelle prisveksten. Siden 1993 har boligprisene steget det mangedobbelte av lønninger og andre priser.
Tror vi ikke har boble
Professor Steinar Holden mener at vi ikke har en boligboble nå, selv om han mener boligprisene under forrige topp var for høye.
Holden (48) , som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, mener det er flere forhold som nå taler for at boligprisene ikke har vokst for mye de siste årene.
Her er Holdens argumenter for at vi ikke har en boligboble:
* Renten er svært lav, det er billig å låne penger, og lettere for folk å kjøpe dyrere bolig.
* Folk har fått en betydelig inntektsvekst, og kommer til å få det i årene som kommer.
* Norsk økonomi ser ut til å vokse i tiden fremover.
* Boligbyggingen har falt. * Befolkningsveksten skyter fart, og kommer til å holde seg høy i årene fremover. Det samme gjør innvandringen.
Utviklingen i boligprisene kan godt være særnorsk. Mens andre formuesverdier som aksjekurser i stor grad påvirkes av internasjonale forhold, blir boligprisene bestemt av forhold i norsk økonomi.
Dersom norsk økonomi går betydelig bedre enn i andre land, kan boligprisene i Norge stige mer enn i andre land, og forsette å stige, selv om de faller i utlandet.

Anna Sandvig Brander
Anna Sandvig Brander
SIX News
E24












Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk