Tidligere Høyre-statsråd: - Formuesskatten er et problem for regjeringen

Victor D. Norman tar til orde for at de rike må betale mer i skatt.

<p><b>HØYRE-MANN:</b> Victor D. Norman var arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik-regjeringen. Han representerer fortsatt Høyre, nå i bystyret i Bergen.<br/></p>

HØYRE-MANN: Victor D. Norman var arbeids- og administrasjonsminister i Bondevik-regjeringen. Han representerer fortsatt Høyre, nå i bystyret i Bergen.

- Den økonomiske veksten som et sterkt interessefellesskap mellom fattige og rike skaper, gjør at de rike må - og vil godta å - betale mer i skatt.

Det mener NHH-professor og tidligere arbeidsminister for Høyre, Victor D. Norman.

Den profilerte økonomiprofessoren er ikke overrasket over at oppsiktsvekkende få av landets fremste samfunnsøkonomer støtter regjeringens forslag om kutt i formuesskatten og gjennomførte fjerning av arveavgiften.

Det kommer frem i en større sak hvor VG har intervjuet landets fremste økonomer om regjeringens skattepolitikk.

Kun 2 av 20 økonomer mener fjerningen av arveavgiften er fornuftig politikk, mens regjeringens kampsak om reduksjon - og på sikt fjerning - av formuesskatten får støtte fra bare 3 av 20 av de mest fremtredende norske samfunnsøkonomene.

- Regjeringens problem

Victor Norman tror regjeringen har fått et problem i forhold til befolkningen, etter sitt forslag om kutt i formuesskatten.

<p><b>DELER KAKE:</b> 16. oktober markerts regjeringen ettårsdagen. Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feiret dagen med marsipankake.</p>

DELER KAKE: 16. oktober markerts regjeringen ettårsdagen. Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) feiret dagen med marsipankake.

- Det er klart regjeringen har et problem. Problemet er at de valgte å kutte skattesatsen, i stedet for å heve bunnfradraget.

- Er det noe med timingen?

- Ja, de bommet på Piketty, sier den tidligere Høyre-statsråden.

Debatten om beskatning av de rike har rast i hele verden etter det den franske økonomen Thomas Piketty kom med boken «Kapitalen i det 21. århundre».

Piketty mener forskjellene mellom rike og fattige er i ferd med å bli så store at det går ut over den samlede økonomiske veksten.

Det er en debatt Norman mener egentlig handler om hva som må til for å opprettholde den vestlige samfunnsmodellen.

- Det har vært masse forsking på dette området i flere år. Det er få ting i Piketty som er en nyhet for økonomer, men du verden som han har klart å sette dagsorden. Det er derfor mange økonomer som er helt enig med Piketty. Mange har ment dette lenge. Piketty har klart å treffe folk flest.

- Et vinnerkort

Norman mener spørsmålet handler om hva som skal bevare den vestlige samfunnsmodellen, hvor kapitalister og arbeidere i store deler av det forrige århundre i et interessefellesskap skapte økonomisk vekst.

- Man innså at muligheten for å få økonomisk vekst var så gode hvis man klarte å få arbeidere og kapitalister til å samarbeide, så var det opplagt et vinnerkort.

Og spørsmålet om beskatning av de rike handler egentlig om å beholde dette «vinnerkortet», mener Norman.

- Hvis vi har rett i at samfunnsmodellen forutsetter at folk flest skjønner at de er tjent med at de rike kan bli rike fordi de trekker de andre med seg, så må vi også sørge for at vi har en omfordelingsmekanisme virkelig gjør at de rike faktisk drar de andre med seg, sier Norman.

- Riktig med mere skatt

Piketty mener forskjellene mellom rike og fattige vil bli så store at det går ut over den samlede økonomiske veksten.

- Det er i det perspektivet jeg mener det er riktig med mere skatt på høye kapitalinntekter og høye arbeidsinntekter. Det er riktig for å kompensere for de som nå er tapere. Det er de med lave arbeidsinntekter og de som faller utenom.

<p><b>GJENNOMSLAG:</b> Den franske økonomen Thomas Piketty.</p>

GJENNOMSLAG: Den franske økonomen Thomas Piketty.

Og så lenge diskusjonen handler om hva man er nødt til å gjøre for å opprettholde samfunnsmodellen, tror han det egentlig ikke er så stor uenighet.

- Da tror jeg veldig mange også i den øvre del vil være enig. Også økonomer som ellers ikke er så opptatt av fordeling, vil være enig i det, sier Norman.

For hvis store deler av befolkningen ikke er med i velstandsutvikling, høster man bare sosial uro som skader økonomien, mener han.

- Europa vil ikke kunne klare seg så lenge 25-30 prosent av arbeidsstyrken systematisk er tapere.

Det er ufaglært arbeidskraft Norman snakker om. De som er utkonkurrert av Kinas økonomiske vekst som han i sum mener er positivt for verdensøkonomien.

- Må ikke få beholde absolutt alt

Samtidig mener han ønsket om å bli rik er en av de viktigste drivkreftene til økonomisk utvikling og innovasjon.

Men en formuesskattesats på en prosent dreper ikke den motivasjonen, mener Norman.

- Én prosent skatt betyr ikke så veldig mye for incentivene til å bli rik. Det viktige er at det må være mulig å bli rik fordi det er viktig for å skape innovasjon og innovasjon er viktig fordi det trekker hele samfunnet med, før han legger til:

- Hvis noen i denne prosessen blir tapere, så må vi samtidig sørge for at de blir kompensert for det. Derfor må de som får lov til å bli rike bli veldig rike, men de må ikke få beholde absolutt alt av det.

Den norske debatten om formuesskatten er problematisk fordi den handler om en bestemt skatteform, mener Norman. Han viser til at det er andre måter man kan beskatte rike mennesker på. De kan skatte av inntekt, eiendom eller forbruk.

- Her synes jeg godt vi kan være pragmatiske. Kanskje litt av alt, sier Norman. 

- Den må de rike godta

Han mener det er udiskutabelt at de aller rikeste har blitt enda rikere de siste årene, mens de fattigste har blitt fattigere.

- De aller rikeste vil tåle å gi avkall på litt av sin rikdom, uten at de får det dårligere eller får svakere insentiver til å innovere. Hvis vi bare klarte å få noe av deres rikdom som inntekt, så ville vi kunne gjøre det bra for alle. Den må de rike godta, sier Norman.

- Er det rett og slett i de rikes egen interesse?

- Jeg tror det, sier Norman, og drar frem et eksempel fra svensk politisk historie:

- De er litt i samme situasjon som Wallenberg-ene var i da de gikk i allianse med Sosialdemokratarna på 1930-tallet. De skjønte at folk flest ville tjene på det, men også at Wallenberg på lang sikt ville tjene på at man bygde et interessefellesskap som blant annet medførte at Wallenberg skulle betale mere i skatt. Mere i skatt av et større beløp.

Wallenberg-familien var, og er, sentrale eiere i svensk næringsliv. En del av selskapene som har vært knyttet til familien i lengre tid er storbanken SEB, Asea, Saab-Scania og Skandia.

Familien var også involvert i etableringen av norske selskaper, blant andre Norsk Hydro og Orkla.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå