Tror ikke amerikanerne løser

budsjettfloken før 2013

Mens verdens finansmarkeder holdt pusten i spenning for utfallet vedtok amerikanske politikere i sommer å heve landets gjeldstak, til tross for at de ikke lyktes med å bli enige om hvordan budsjettunderskuddet skal reduseres.

Samtidig forpliktet politikerne seg til å kutte i landets enorme budsjettunderskudd, og nedsatte en tverrpolitisk «superkomité» som innen 23. november skulle utarbeide en plan for å redusere det offentlige budsjettunderskuddet med minst 1.200 milliarder dollar det neste tiåret.

Drøye to uker før fristen har amerikanerne så smått begynt å stålsette seg for nok en politisk finansthriller.

- Jeg har problemer med å se at de kan bli enige om så store kutt som målsetningen. Begge sider har stilt ultimatum, der republikanerne nekter å gå med på netto skatteøkninger og demokratene ikke vil støtte kutt i velferdsordninger, sier forfatter og USA-kjenner Jan Arild Snoen til E24.

- Jeg tror ikke det er politisk mulig å bli enige om noen store grep før presidentvalget i november neste år. Presidentvalget neste høst kommer til å handle om denne saken, og ingen av partene har noen interesse av å løse alt nå, spår Snoen.

Om ikke komiteens forslag godkjennes av Kongressen før jul utløses i utgangspunktet brede og dype budsjettkutt, som er utarbeidet for å være mest mulig smertefulle for begge partier - nettopp for å tvinge dem til handling.

Grimme kutt

Den demokratiske tenketanken Third Way har akkurat publisert en rapport med konsekvensene av om «triggerne» faktisk utløses.

- Vi må bevege oss fra abstrakte kutt til en konkret frykt for konsekvensene av kuttene. Det er det som kan tvinge superkomiteen til å handle, sier David Kendall i Third Way.

Om kuttet på 8 prosent av utgiftene til alt annet enn lovfestede rettigheter og militæret skal fordeles flatt på budsjettområdene vil konsekvensene ifølge utredningen bli at 12.000 kriminelle unngår domfellelse, miljøvernmyndighetene mister muligheten til å håndheve utslippsregler, baggasjescanningen på flyplasser stanser og skattemyndighetene ikke får krevd inn alt de skal av skatteinntekter.

Dessuten vil det allerede labre arbeidsmarkedet rammes hardt av at det offentlige over natten kutter i pengebruken.

Til sist er det planlagt enorme kutt i militærutgiftene, og ifølge CNN er alarmen i ferd med å gå i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

Forsvaret har sagt at kuttene vil «gjøre uopprettelig skade» og redusere forsvarsevnen betydelig. Blant prestisjeprogrammene som vil rammes om kuttene gjennomføres er det nye jagerflyet F-35 Joint Strike Fighter, som også Norge planlegger å kjøpe.

Jobber i det skjulte

- Disse triggerne er uvanlig ekstreme, og det overrasket meg at republikanerne gikk med på muligheten for så dype kutt i forsvaret, sier USA-ekspert og førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Høgskulen i Volda Alf Tomas Tønnesen til E24.

Han tror imidlertid politikerne kommer til en løsning i siste liten, slik at amerikanerne slipper de brede og umiddelbare budsjettkuttene.

- Superkomiteen jobber imidlertid mye i det skjulte, så det er vanskelig å følge med på hva som virkelig skjer i møtene deres, sier Tønnesen.

Kreativ bokføring

Også Jan Arild Snoen spår at superkomiteen finner en løsning i siste liten, og at de vil fremstille det som at de har løst oppdraget uten at kompromisset blir for smertefullt for noen av partene.

Jan Arild Snoen tror ikke partiene i USA vil løse budsjettunderskuddet før etter presidentvalget neste år.

Foto:

- De vil finne noen budsjettekniske løsninger som gjør at begge partier kan fremstille det som at de holder på sine prinsipper, mener han.

Han viser til hvordan Obama-administrasjonen har regnet det som en enorm innsparing at USA det neste tiåret skal ha færre styrker utplassert i Irak, selv om få fremskrivinger av budsjettunderskuddet tidligere har regnet med at kostnadene til krigføringen i Irak ville opprettholdes.

Selv om han tror budsjettkuttene som presenteres i år i stor grad vil være kosmetiske har Snoen større tro på at det politiske systemet i USA på lenge sikt vil være i stand til å hanskes med landets budsjettunderskudd.

- Etter november neste år vil det skje mye mer. Om republikanerne vinner presidentvalget vil de måtte ta ansvar for budsjettunderskuddet på en helt annen måte enn i dag. Dersom det blir fortsatt topartistyre som i dag vil også forståelsen for kompromissbehovet være større, sier han.