Mener USA svekkes av gjeld på 171.000 milliarder

USA skylder nå snart 23 oljefond. Donald Trump vil øke den videre, og det er ikke bærekraftig, sier USA-tenketank til E24.


<p><b>MASSIV GJELD:</b> Det offentlige USA skylder hele 20.000 milliarder dollar, og gjelden bare øker. Donald Trump overtar den høyeste gjelden siden Truman i 1945, målt som andel av økonomien. Den amerikanske tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget i Washington, D.C sier til E24 at landet må stramme inn forbruket.</p>

MASSIV GJELD: Det offentlige USA skylder hele 20.000 milliarder dollar, og gjelden bare øker. Donald Trump overtar den høyeste gjelden siden Truman i 1945, målt som andel av økonomien. Den amerikanske tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget i Washington, D.C sier til E24 at landet må stramme inn forbruket.

Før Trump utnevnes som president 20. januar vil USAs offentlige gjeld trolig ha passert 20.000 milliarder dollar.

Det tilsvarer over 171.000 milliarder kroner, eller 23 ganger Norges oljefond, som regnes som verdens største statseide investeringsfond.

Følg telleverket for USAs statsgjeld her

USAs nye president står overfor det største offentlige gjeldsberget i USA siden Harry S. Truman tok over som president i 1945, målt som andel av økonomien. Og gjelden vil bare øke videre.

– Denne trenden er ikke bærekraftig, og den svekker økonomien vår, statsbudsjettet og borgernes finansielle sikkerhet. Det gjør oss også sårbare når den neste økonomiske nedgangen rammer oss, sier Maya MacGuineas til E24.

 <p><b>HØY GJELD: </b>– Denne trenden er ikke bærekraftig, og den svekker økonomien vår, statsbudsjettet og borgernes finansielle sikkerhet, sier CFRB-president Maya MacGuineas til E24 om USAs høye og voksende statsgjeld.</p>

HØY GJELD: – Denne trenden er ikke bærekraftig, og den svekker økonomien vår, statsbudsjettet og borgernes finansielle sikkerhet, sier CFRB-president Maya MacGuineas til E24 om USAs høye og voksende statsgjeld.

Hun leder den tverrpolitiske amerikanske tenketanken Committee for a Responsible Federal Budget i Washington, D.C. Siden 1981 har CRFB jobbet for en bærekraftig finanspolitikk i USA. Men den voksende gjelden er et tegn på at ting går feil vei, mener MacGuineas.

– Den offentlige gjelden som andel av brutto nasjonalprodukt, på 77 prosent, er den høyeste siden like etter andre verdenskrig, og den ventes å fortsette å vokse raskere enn økonomien, sier hun.

Da teller hun bare den andelen av USAs offentlige gjeld som lånes i markedene (debt held by the public), og regner ikke med gjelden mellom ulike deler av regjeringen (intragovernmental holdings.)

Alt inkludert er USAs offentlige gjeld på drøyt 106 prosent av BNP.

– Ikke bare Obama

Gjelden har rundt regnet doblet seg i de åtte årene Barack Obama har sittet i det hvite hus.

Total offentlig gjeld var på 10.627 milliarder den dagen Obama tok over, og har steget til 19.928 milliarder kroner per 2

5. november 2016 – en oppgang på nær 88 prosent. Den andelen av gjelden som lånes i markedene er på 14.431 milliarder dollar, opp 128 prosent.

Som andel av økonomien har gjelden i markedene økt fra 39,3 prosent ved slutten av 2008 til anslagsvis 77 prosent per 20. januar, da Donald Trump tar over som president.

 <p><b>UVANLIG HØY:</b> Donald Trump får en tøff utfordring: ikke siden 1945 har en amerikansk president stått overfor høyere gjeld som andel av økonomien.</p>

UVANLIG HØY: Donald Trump får en tøff utfordring: ikke siden 1945 har en amerikansk president stått overfor høyere gjeld som andel av økonomien.

Obama økte særlig gjelden gjennom offentlige investeringer i 2009, og forlenginger av tidligere skattekutt, men mye av økningen i gjelden var også ventet allerede før Obama tok over, ifølge CRFB.

Den amerikanske kongressens budsjettkontor ventet at offentlig gjeld (utenom intern gjeld mellom statsorganer) ville øke fra 5.800 milliarder dollar til 9.100 milliarder dollar under Obama. Da tok de ikke med resesjonen fra 2008, som reduserte offentlige inntekter og dermed økte gjelden.

 <p><b>FINANSIELT GAP:</b> USAs inntekter har stort sett vært lavere enn utgiftene i de siste tiårene, og landet har tatt opp mange tusen milliarder dollar i gjeld for å finansiere underdekningen. Grafen viser utgifter og inntekter mellom 1980 og 2016.</p>

FINANSIELT GAP: USAs inntekter har stort sett vært lavere enn utgiftene i de siste tiårene, og landet har tatt opp mange tusen milliarder dollar i gjeld for å finansiere underdekningen. Grafen viser utgifter og inntekter mellom 1980 og 2016.

Trumps gjeld

President Donald Trumps planer ventes å øke gjelden kraftig det neste tiåret, på toppen av en økning som uansett ville kommet, ifølge anslag fra Committee for a Responsible Federal Budget.

– Under valgkampen gjorde vi et anslag på kostnadene for Donald Trumps forslag, og fant at de ville legge til 5.300 milliarder dollar i gjeld over et tiår, på toppen av en økning på 9.000 milliarder dollar som allerede ligger inne i dagens skatte- og utgiftspolitikk, sier MacGuineas.

En slik utvikling ville øke USAs gjeld i markedet til 105 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2026 fra 77 prosent av BNP nå, sier hun.

– Trump kom med mange selvmotsigende valgløfter: du kan ikke balansere budsjettet og samtidig kutte skattene massivt, øke forbruket på forsvar og veteraner, og nekte å røre trygder og helseforsikringer, som utgjør halvparten av planlagte utgifter, sier MacGuineas.

– Gjelden som andel av økonomien vår er høyere enn på noe tidspunkt i historien, bortsett fra rundt andre verdenskrig, og det å ikke gjøre noe vil nesten garantere en svakere levestandard for fremtidige generasjoner, sier hun.

Les også: Mener USA mangler 206.000 milliarder dollar til fremtidige utgifter

Frykter rentekostnader

Kongressens budsjettkontor (CBO) advarte i en rapport i august om USAs økende gjeld, og sa at renter vil spise opp mer og mer av budsjettene hvis rentene skulle stige. Blir gjelden for høy kan også investorer miste interessen på sikt, advarte kontoret.

– Det ville bli større risiko for at investorene ville bli uvillige til å finansiere regjeringens lånebehov, med mindre de kompenseres med svært høye renter, skrev Congressional Budget Office.

Ifølge CRFB er det ikke for sent å gjøre reformer som kan øke skattene og redusere utgiftene, slik at USAs budsjett kommer mer i balanse og gjelden slutter å øke.

– Det vi trenger nå er lederskap og vilje til å identifisere valgmuligheter, gjøre tøffe valg og inngå kompromisser, sier MacGuineas.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå