- Vanskelig å forklare fellesgjeld

Mange lånekunder har hatt vanskeligheter med å forstå at de også har ansvaret for fellesgjelden når de kjøper leilighet i borettslag.

I borettslag med høy fellesgjeld har det ført til en økonomisk katastrofe for mange lånekunder.

- Det har vært en pedagogisk utfordring for våre kunderådgivere å forklare det til mange av lånesøkerne, sier informasjonsdirektør Rune Sjøhelle i Nordea til E24.

- Å forklare unge førstegangsetablerere at drømmeleiligheten ikke koster 700.000 kroner, men 2,5 millioner når fellesgjelden er inkludert, har i en del tilfeller vært vanskelig, legger han til.

- Samtaletema

Han sier at bankens ledelse er svært opptatt det som er blitt det norske "subprime"-markedet. Altså der hvor kunder har kjøpt leiligheter i borettslag med høy fellesgjeld og i tillegg lånefinansiert innskuddet.

Den norske utgaven av "subprime"-krisen er et samtaletema på ledermøter i banken, forteller Sjøhelle.

Men så langt har det ikke dukket opp saker som den konkurrenten DnB Nor er rammet av. Banken er av Bankklagenemnda pålagt å ettergi lån på vel 600.000 kroner som de ga et ungt par med liten inntekt uten at banken hadde beregnet effektene av en mulig renteoppgang på fellesgjelden.

- Utelukker ikke

- Jeg kjenner ikke til at vi har noen slik saker, men jeg kan ikke utelukke det. Det er ganske mange lånesaker som behandles hos oss gjennom et år, sier Sjøhelle til E24.

Sjøhelle har i og for seg ikke noe mot borettslag med lave innskudd. Men det forutsetter at de som er med vet hva de gjør.

Han sier bankens kunderådgivere har systemer som pålegger dem å foreta en vurdering av fellesgjelden når de behandler en lånesøknad fra en som skal kjøpe seg en borettslagleilighet.

Det er det ikke alle som gjør. Kredittilsynet undersøkte i fjor åtte banker og fant at tre av dem ikke to hensyn til fellesgjeld når de vurdert å gi lån også til innskuddet.

- Enkelttilfeller

Stedfortredende avdelingsdirektør Erik Lind Iversen i Kredittilsynet opplyser til E24 at det var enkelttilfeller de oppdaget og at kunderådgiverne som hadde gjort feilene hadde brutt bankenes regelverk.

Han understreker at bankene selv ikke har noe å tjene på å gi sine kunder for store lån.

- Jeg kan ikke tenke meg at bankene ønsker dette. Det føre jo i neste instans til tap for banken, sier Lind-Iversen.

- Hva kan ha fått enkeltmedarbeidere til å bryte reglene?

- Det er vanskelig å si. De har vel hatt et ønske om å være snille å si ja til kundene, sier Lind-Iversen.

Les flere økonominyheter på E24.