- Varsellampen lyser for mange nordmenn

- Det er ikke bare noen få, men et betydelig antall husholdninger som vil kunne oppleve problemer. Disse vil få en stor rente- og gjeldsbelastning når renten kommer opp, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

E24 møter ham på hans luftige kontor i Norges Bank, få timer før han skal holde sin første årstale noen gang, etter en årrekke som sjef i Statistisk sentralbyrå (SSB) bak seg.

Samfunnsøkonomen er bekymret for den bratte oppgangen i boligprisene, selv om veksten i utlånene til norske husholdninger ennå er på «et mer moderat nivå enn den lå på to-tre år før finanskrisen».

Frykter høyere gjeldsvekst

- Gjeldsveksten har kommet ned, men det er ingen tegn til at gjelden faller. Den vil være der.

Han frykter det bare er et spørsmål om tid før den beskjedne gjeldsveksten er historie.

- Vedvarende høye boligpriser trekker i retning av enda høyere gjeldsbelastning, sier Olsen.

Nettopp høy opplåning blant amerikanske husholdninger med lav betalingsdyktighet, i det såkalte «subprime»-segmentet, var en viktig bakgrunn for finanskrisen som toppet seg høsten 2008, påpeker han.

- Boligpriser og gjeldsvekst driver hverandre. Høyere boligpriser gir høyere panteverdi for utlån. Den økte tilgangen på lån gir større kjøpekraft når eiendom bys frem, og slik øker risikoen i det finansielle systemet, forklarer han.

Lysende varsellampe

I sin årtale legger Olsen vekt på at Norge skiller seg fra andre land etter finanskrisen.

«Mens nedgangstid og høy statsgjeld preger mange EU-land, har vi benyttet vår handlefrihet og klart oss bra», heter det i talen.

Foto: Norges Bank

På ett punkt skiller vi oss likevel fra andre land på en måte vi kanskje ikke liker, påpeker Olsen: Norske husholdninger er blant de mest forgjeldede i Europa (se tabell til høyre).

- Den første varsellampen som lyser gjelder jo sammensetningen, for det er slik at gjeldsbelastningen er skjevt fordelt mellom husholdningene.

Han anslår at det er tusenvis av husholdninger som vil kunne oppleve problemer når renten stiger.

- Det er viktig nok til å fokusere på det som et problem.

Les også: Årets viktigste tale

Bekymringsfull utvikling

Han mener det er svært vanskelig å analysere hvilke følger dette vil få for den finansielle stabiliteten.

- Dersom mange får problemer, vi lforbruket totalt sett kunne bli strammet kraftig til. I neste runde kan bedrifter gå konkurs, og arbeidsledigheten øke.

Den dystre utviklingen ligger imidlertid litt frem i tid, mener han.

- Men problemstillingen øker og vi tar noen skritt i den retningen, som er litt bekymringsfull.

Les også: - Det er lett å miste friheten

- Det veies

Sentralbanken har flere ganger nevnt den sterke veksten i boligprisene i sin begrunnelse for rentebeslutningen.

«...veksten i boligprisene og konsumet har tatt seg opp. Hensynet til å gardere mot risikoen for fremtidige finansielle ubalanser som kan forstyrre aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten ikke holdes lav for lenge.», het det i begrunnelsen for at renten ble holdt uendret på rentemøtet 26. januar i år.

1. februar kom det tall som viste at boligprisene hadde steget 7,6 prosent fra januar 2010 til samme måned i år.

Olsen vil imidlertid ikke si noe om hvor tungt dette veies når renten blir satt.

- Det veies, men jeg kan ikke kvantifisere og si noe mer spesifikt om det, er hans knappe kommentar.

- Om boligprisveksten ligger på 5, 6, 7 eller 8 prosent har ikke vi noen spesielle synspunkter på. Men når og hvis det begynner å ledsages av tiltakende utlånsvekst, da begynner det å bli økende uro med tanke på finansiell stabilitet.

- Kan ikke styre boligprisene

Like fullt kan Norges Bank ikke ta noe hovedansvar for boligprisene, fastholder han.

Det er opp til politikere å utforme «et helhetlig styringssystem», mener Olsen.

Han mener Norges Bank bør få et formelt ansvar for å gi konkrete råd om makrotiltak rettet mot finanssektoren, for å sikre den finansielle stabiliteten.

- Norges Bank kan ikke ha hovedansvaret for utviklingen i boligprisene, sier han.

Et konkret mål for boligprisene vil være svært vanskelig å utforme.

- Det er ikke meg og banken gitt å si hva som er den riktige boligprisvekst. Skal vi ha et mål om 5 eller 7 prosent boligprisvekst, eller kanskje svingende boligpriser? Det er vanskelig, avslutter sentralbanksjefen.

Les mer om årstalen:

Vil la banker gå konkurs

Disse får Olsen til bords

Les flere nyheter på E24.