ANNONSE

Regnskapstall og nøkkelpersoner

Alf Erling Risa og Erling Vårdal ved Universitetet i Bergen har foretatt beregninger av generasjonsregnskapet, skriver Dagens Næringsliv (DN) onsdag.

Sammen med kolleger fra Universitet i Freiburg i Tyskland, Bernd Raffelhüschen og Christian Hagist, har de tatt utgangspunkt i tall 2009.

- For at regnskapet skal komme i balanse, må enten skattene øke, eller velferdsordningene kuttes, sier Raffelhüschen til DN.

Flere eldre

Generasjonsregnskapet viser hva fremtidige generasjoner vil bidra med av inntekter og utgifter år for år under ulike betingelser.

Vi lever stadig lengre, og generasjonsregnskapet viser et solid underskudd. Dersom skattene heves med 12 prosent, kommer regnskapet i balanse. Jo lenger politikerne venter med å heve skattene, jo kraftigere må økningen bli, konkluderer professorene.

Uten pensjonsreformen, som trer i kraft neste år, ville skatteregningen blitt enda større.

Befolkningsvekst

Nordmenn er fertile - vi har en forholdsvis høy befolkningsvekst. Dette blir ofte sett på som en styrke for velferdsstaten; det er flere skattebetalere til å finansiere eldrebølgen. Men det betyr også at flere skal dele på formuen.

- Høy fertilitet innebærer at petroleumsformuen deles på flere. Det er annerledes for land med stor gjeld, der høye fødselstall betyr at det er gjeld som deles på flere, sier Risa til DN.

Les flere nyheter på E24

Kommentarer

Tjenesten er levert av Disqus.