- Vi har ikke penger til skolene. Har vi da penger til EUs krisefond?

Som det siste av 17 land i eurosonen vedtok parlamentet i Slovakia i forrige uke å gi sitt bidrag EUs krisefond for land med stor gjeldsbyrde.

Vedtaket om å stille opp med 7,7 milliarder euro, som øker Slovakias statsgjeld med 30 prosent, satt langt inne. I befolkning er det stor motvilje mot å betale ut pengene. Og parlamentet gikk først med å å bidra til fondet etter at regjeringen skrev ut nyvalg.

Uten Slovakias støtte, kunne hele EUs redningsplan bli veltet.

- Dette er galskap. Hellas stjal alt, og nå vil de ha penger fra oss?, sa den 31 år gamle småbarnsmoren Dana Antasova til nyhetsbyrået Reuters i opptakten til den spennende avstemningen i parlamentet.

Les også: Slovakia sier nei til EUs krisefond

Sitatet fra Antasova, og andre sinte slovakere, gikk verden rundt da Slovakia var tungen på den verdensøkonomiske vektskålen.

- Grådige banker

- Grekerne er ikke problemet. Grådige tyske og franske banker er problemet. Og de ønsker ikke å tape ett øre, sier Antasova til E24 etter at Slovakia vedtok å bidra til krisefondet.

Nå frykter hun at helgens EU-toppmøte vil føre til at Slovakia blir bedt om å hoste opp mer penger til EUs krisefond.

Les også: Blir ikke enige i helgen – nytt eurotoppmøte til uka

- Folk flest vil ikke at vi skal bidra til fondet, og er opprørte, sier Antasova.

- Mange slovakere tjener 450-550 euro netto i måneden, og de vil ikke akseptere noen forklaring på hvorfor de skal dekke gjelden til noen som tjener tre til fem ganger mer enn dem, sier hun.

Nederst på stigen

Slovakia er, sammen med Estland, eurosonens fattigste land. I Slovakia, som selv sliter med en arbeidsledighet på 14 prosent, er gjennomsnittslønnen om lag den samme som minstelønnen i Hellas.

- Vi blir fortalt at det ikke er tilstrekkelige midler til å opprettholde skole- og helsetilbudet. Så folk spør: «Hvis vi ikke har penger til slike basistilbud; har vi da penger til krisefondet?», sier Antasova.

Slovakias økonomi er tett knyttet til Tyskland. Mange slovakere føler seg presset til å støtte at landet bidrar til EUs krisepakker fordi de frykter for jobbene sine.

Hyllet

Slovakia ble lenge hyllet for sin strenge økonomiske politikk. De har overholdt kravene som EU stiller til budsjettbalanse og har så langt klart seg uten å måtte ta opp stor statsgjeld. Samtidig har de gjennomført omfattende reformer.

- Portugal, Irland, Italia og selv Frankrike og Tyskland følger ikke reglene og deres gjeld er høyere enn det tillatte 60 prosent av bruttonasjonalprodukt, sier Antasova.

Folkeavstemning

Antasova er overbevist om at Slovakia vil bli bedt om å bidra med mer penger til EUs krisefond.

- Hva folk i EU burde gjøre er å kreve folkeavstemning. Det er folkets penger og de bør bestemme fordi det de som må bære konsekvensene, sier Antasova.

Les også: - Ingen vei ut for «godværs-unionen»

Les også: - Gresk nedtur verre enn ventet

Les også: Stor spenning foran skjebnetoppmøte