- Vi kjemper for et «ja» fra folket

Island høster stor oppmerksomhet verden over etter at president Olafur Grímsson tirsdag nedla veto mot nye betingelser for tilbakebetaling av kriselån til Storbritannia og Nederland.

Dermed går beslutningen videre til folkeavstemning.

Nå håper finansminister Steingrímur Sigfússon at islendingene svarer "ja" til det nye lovforslaget når de går til urnene 20. februar i år.

- Vi må gjøre alt vi kan for at krisen ikke blir verre enn den allerede er. De fleste islendinger har akseptert at de må ta ansvar, selv om vi selvfølgelig ønsker å fokusere på å gjenoppbygge islandsk økonomi, sier Sigfússon til E24.

- Derfor kjemper vi for at folket skal stemme ja til lovtillegget, slik at vi kan fortsette arbeidet med å minimalisere skadene som har oppstått etter Grímssons veto.

- Motstanderne misforstår

Han understreker at den forrige loven som ble vedtatt 28. august i fjor innebærer at Island uansett skal betale tilbake lånet til Storbritannia og Nederland som beløper seg til over 31 milliarder kroner.

- De to siste dagene har vi jobbet intensivt for å gjøre dette klart for verden. Mange har trodd at vetoet medfører at vi ikke betaler lånet. Det stemmer ikke, sier Sigfússon.

Den siste loven som fikk et knapt flertall av stemmene i Alltinget 30. desember i fjor innebærer flere små endringer av den første loven, for å imøtegå krav fra de to långiverlandene.

I praksis betyr disse endringene lite, mener Sigfússon, og han betegner dem som "minimale". Nettopp fordi lovforslaget medfører så små endringer har finansministeren problemer med å forstå at Grímsson valgte å motsette seg loven.

- Den første loven tilsa at man i år 2024 skulle forhandle om hvordan det som gjensto av lånet skulle betales tilbake. Det var ingen automatikk i at lånet bare skulle falle bort, slik flere har trodd. Den nye avtalen er like god som den forrige.

Loven av 30. desember inneholder dessuten en sikkerhetsventil for den islandske befolkningen, forklarer han. Ifølge denne forplikter Island seg til å betale 6 prosent av den totale økonomiske veksten fra 2008 til 2016. Vokser økonomien ikke blir nedbetalingene dermed minimale utover minstekravet som beløper seg til renteutgiftene på lånet.

- Ble presset

Opposisjonen deler imidlertid ikke dette synet, og har argumentert sterkt imot de nye betingelsene frem mot beslutningen i Alltinget før årsskiftet. Heller ikke befolkningen er begeistret. Meningsmålinger viser at rundt 70 prosent av landets innbyggere er negativt innstilt. De oppnår imidlertid lite ved å stemme mot den siste loven, understreker Sigfússon.

- Det er dessverre allerede bestemt at vi skal betale lånet. Nå er det viktigste å sørge for rettferdige betingelser slik at det er mulig å bygge opp Islands økonomi etter krisen.

Han forstår like fullt at islendingene finner det tungt å måtte betale regningen for finansakrobatene. Lånet beløper seg til rundt 100.000 norske kroner per innbygger i det hardt pressede landet, der bnp falt 7,2 prosent i tredje kvartal 2009 fra samme periode året før.

- Det er store lovmessige usikkerheter rundt statens plikt til å gi garantier for innskuddene i en situasjon som den vi havnet i. Hele banksystemet kollapset, og det er knyttet stor usikkerhet til hvorvidt Island må betale for innskudd i Storbritannia og Nederland når hele landet er i krise.

- Gjelden vi har pådratt oss er kollosal sett i forhold til Islands økonomi.

Storbritannia og Nederland lente seg med hele sin tyngde på Island for å få dem til å betale, forteller finansministeren. Med hele EU bak seg klarte de innflytelsesrike nasjonene å få Island til å bla opp.

Sagaøya var samtidig avhengig av kriselån fra Det internasjonale pengefondet (IMF), noe som ble utidig blandet inn i prosessen, ifølge Sigfússon.

- IMF-lånet og Icesave-konflikten er to helt separate problemstillinger som må behandles strengt atskilt. Vi skulle selvfølgelig ønske at det var en større del av lånene som var gitt av de nordiske landene, så hadde vi sluppet en del av IMFs krav.

Nå ønsker han å holde tett kontakt med de involverte långiverlandene, for å holde konfliktnivået nede.

- Vi setter svært stor pris på de nordiske landenes deltakelse. Norges bidrag er med på å gjøre det lettere å få islandsk økonomi på rett kurs igjen, avslutter finansministeren.

Les flere økonominyheter på E24