Vi velter oss i penger til 2048

Det er glade år i vente for dem som skal lage statsbudsjettene. Regjeringens egne tall viser at med uendret politikk vil statsbudsjettet flomme over av penger i mange, mange år fremover.

Mandag legger Regjeringen frem sin krisepakke. Ventet størrelse er mellom 20 og 30 milliarder kroner. Verden er inne i den verste økonomiske krisen siden 1930-årene. Også Norge er rammet, men en søkkrik stat gir store muligheter hvis den kortsiktige krisen overvinnes.

Les også: Største fall i britisk økonomi siden 1980

Helt til 2048 vil det hvert år være frie penger disponible på budsjettet, regnet i forhold til å videreføre gjeldende politikk. Handlingsregelen for bruk av oljepenger følges, og pensjonsreformen er innarbeidet.

Det topper seg i 2020 med et beløp som i dag tilsvarer rundt 110 milliarder kroner. Dette er frie kroner til disposisjon for nye tiltak på statsbudsjettet. Det er mer enn alle utgiftene til sykehusene på årets budsjett.

Bruke penger

Trygdeutgiftene vil stige hvert år fremover, så selve eldrebølgen er ikke avlyst. Men beregninger i Regjeringens perspektivmelding viser at det likevel blir store beløp disponible til nye tiltak. Meldingen ble lagt frem 9. januar.

Disponible penger kan brukes til:

• Bedre standard på sykehus, eldreomsorg og skoler
• Skattelette til personer og bedrifter
• Offentlig sparing

Topper seg

I 2020 vil det være nye disponible penger på statsbudsjettet i en størrelse som tilsvarer rundt 6 prosent av samlet verdiskaping (BNP) i Fastlands-Norge. Omregnet til statsbudsjettet for 2009 tilsvarer det rundt 110 milliarder kroner.

Frem mot 2020 vil den årlige haugen med frie penger vokse fra år til år. Deretter vil de årlige disponible beløpene skrumpe. Men først fra 2048 vil staten ha behov for å skaffe mer penger enn i 2007, regnet som andel av samlet verdiskaping.

Inn i kassen

Inntektene på statsbudsjettet kan deles i to: Penger fra oljefondet, og resten.

- Den høye utvinningen av olje og gass til relativt gode priser gjør at oljefondet vokser raskt mot 2020. Handlingsregelen med å bruke 4 prosent av oljefondet hvert år, vil derfor overføre et sterkt stigende beløp til bruk på statsbudsjettet, sier forsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå.

Skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er likevel mye viktigere.

- Frem mot 2020 bidrar blant annet den høye innvandringen til at det blir mer arbeidskraft, uten at det blir tilsvarende mer eldreomsorg. Dette bidrar til økt økonomisk vekst som gir økte skatteinntekter, sier Holmøy.

Ut av kassen

Alderspensjonen er den utgiften som vokser desidert sterkest til 2020, selv om pensjonsreformen vil dempe veksten. Likevel er det lønnsveksten som veier tyngst.

- Offentlig forbruk består i hovedsak av lønninger til lærere, sykepleiere og andre offentlig ansatte, sier Holmøy.

Det snur

Rundt 2020 snur bildet. Veksten i de samlede utgiftene blir større enn veksten i inntektene. Da blir det behov for mer penger for å holde balanse på budsjettet, gitt dagens uendrede politikk. Utgiftene til pleie og omsorg vil øke mer enn før fordi det blir flere 80-åringer.

- Inntektsveksten på statsbudsjettet vil bli mindre fordi veksten i arbeidsstyrken avtar, sier Holmøy.

Oljen tar slutt

Dessuten tømmes norsk sokkel for olje og gass. Verdien på Oljefondet stiger mye saktere. Beløpet som følger av handlingsregelens 4 prosent inn på statsbudsjettet vil vokse saktere enn offentlige utgifter.

Derfor oppstår det inndekningsbehov på statsbudsjettet i 2048. Det kan for eksempel dekkes med økte skatter. Men den økningen vil i så fall kunne skje fra et lavere skattenivå enn i dag, regnet som andel av samlet verdiskapning.

E24 FORUM: "99,9 % misunner oss den formuen og den levestandarden vi har her i landet. Men likevel er det utrolig mange som aldri blir fornøyd."

Følg debatten her!

Til forsiden