Vil kreve mer egenkapital

Finanstilsynet vil kreve mer av norske boliglånkunder:

Det det hittil har blitt regnet som forsvarlig å ha en belåningsgrad på 90 prosent, foreslår tilsynet nå å senke dette nivået til 85 prosent av boligens markedsverdi.

Denne belåningsgraden skal da omfatte alle lån som er tilknyttet boligen.

Det innebærer at man ved kjøp av en bolig til 3 millioner kroner nå må stille med 450.000 kroner i egenkapital.

Den gamle egenkapitalgraden, som ble innført i mars i fjor, tilsa til sammenligning at det var tilstrekkelig med 300.000 kroner i egenkapital.

Les også: Vil tvinge bankene til å følge nye krav

«Større sikkerhetsmargin»

Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering.

Videre ønsker Finanstilsynet at bankene skal ta høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng, når kundenes betalingsevne skal vurderes.

«Det legges dermed inn noe større sikkerhetsmargin for å kunne møte et tilbakeslag i realøkonomien», heter det i Finanstilsynets melding.

Les også Elin Ørjasæters kommentar: Subprime på norsk

For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsbetaling fra første termin, mener tilsynet. Før var kravet at dette burde gjelde ved «høy belåningsgrad».

Det foreslås også innstramminger for rammekreditter, ved at normal belåningsgrad senkes fra 75 til 70 prosent av boligens markedsverdi.

- Høy temperatur i boligmarkedet

Bakgrunnen for tilsynets ønske om innstramminger, er at den sterke veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2011 bekrefter bildet: Denne viser at andelen boliglån med høy belåningsgrad øker. Et eget tilsyn med utlånspraksis i utvalgte banker viser derfor at kredittvurderingene bør bedres.

- Nå ser vi en kraftig boligprisvekst og høy temperatur i boligmarkedet, sier finanstilsynssjef Morten Baltzersen på dagens pressekonferanse.

- Vi har valgt å sette søkelys på dette fordi både vår egen erfaring og internasjonal erfaring viser at store og brå endringer i husholdningssektorens finansielle stilling har betydelige ringvirkninger i hele økonomien, sier Baltzersen.

- Feil medisin

- Dette vil øke klasseforskjellene, sa Finn Tveter, direktør i Norges eiendomsmeglerforbund (Nef), til E24 da det økte egenkapitalkravet fortsatt befant seg på ryktestadiet tirsdag.

Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Landsforening. Foto: Boligprodusentene

Foto:Boligprodusentene

Per Jæger, direktør i boligprodusentenes forening, er enig.

- Dette er helt feil medisin, sier han til E24 etter Finanstilsynets pressekonferanse.

- Strengere krav bidrar til å stenge folk ute fra boligmarkedet, noe som spenner ben under regjeringens linje om at så mange som mulig skal eie sin egen bolig.

Det Norge trenger nå, er heller en overordnet plan som kan bidra til å få opp boligbyggingen, mener han.

Bare i Oslo-området trenger vi rundt 12.000 boliger, anslår Jæger.

Han tror de strengere kravene fra Finanstilsynet kan bidra til å dempe boligbyggingen. Resultatet kan bli en liten nedgang prisene nå, etterfulgt av en kraftig oppgang i prisene lenger frem, når boligmangelen for alvor slår inn.

Finanstilsynet: - Norsk finansnæring merker internasjonal uro

Utløste bankkrise

Jæger mener frykten er overdrevet for at bankene påtar seg for stor risiko innen eiendom, og synes derfor ikke det er nødvendig å øke kravene til egenkapital.

- Det har nesten ikke vært tap i bankene på bolig, heller ikke på 1990-tallet da vi hadde den store nedturen i boligmarkedet. Det samme så vi i 2008, da bankenes tap først og fremst kom på næringsvirksomhet, sier han.

Baltzersen viser også til utviklingen på 80- og 90-tallet, men tegner et dystrere bilde.

Den gang førte en kraftig lånevekst i husholdningene til at mange måtte bremse forbruket og øke sparingen betydelig, påpeker han.

Det bidro til lavere økonomisk aktivitet, og etter hvert til bankkrisen. Han medgir at tapene på lån til husholdningssektoren var begrensede, men mener likevel det er viktig lærdom fra denne perioden:

- Ringvirkningene av brå endringer i husholdningenes atferd og boligprisene gjør at vi må ha særlig våkent øye rettet mot nettopp dette, sier Baltzersen.

- En mer nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe risikoen for senere tilbakeslag, sier Baltzersen.

Finanstilsynet vil derfor nå gjennomføre en konsultasjonsrunde om endringsforslagene med Finansnæringens Fellesorganisasjon, forbrukerorganisasjonene og Norges Bank.

Les også: - Strengere krav vil øke klasseforskjellene