Andre krymper også

I går var Aftenpostens tre deler på totalt 72 sider. Mandag 14. januar i fjor var avisen på 88 sider.

- Årsaken er at det er færre annonser. Vi har også gjort et par grep som gjør at det er et par færre sider redaksjonelt, sier konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten.

Dagbladet var i går på 56 sider. Ifølge ansvarlig redaktør Anne Aasheim har avisen et sideantall som i snitt ligger godt over 64.

- Vi har merkevareannonser fremdeles, og tabloidene blir i mindre grad enn abonnementsavisene rammet av nedgangen i rubrikk. Vi skal nok på grunn av papirprisene gå noe ned, men vi snakker om en marginal nedgang, sier Aasheim.

Flere VG-sider

VGs hovedavis var i går på 48 sider. I tillegg følger sportsbilaget som er på 16 sider.

- I VG har vi en begrensning på andelen annonser på 25 prosent - som er en nøkkel som regulerer formatene våre. Hvis andelen annonser er betydelig lavere enn det, kan også den nøkkelen benyttes til å redusere formatene. Men det betyr ikke at det blir mindre redaksjonelt stoff i avisen, sier ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG.

Ifølge Olufsen har VG økt sideantallet de siste årene som følge av stor annonsepågang og nye tilleggsprodukter som sportsbilag og helgemagasiner.

- Vi har redusert formatene på helgemagasinene noe ved inngangen til dette året. Det kan godt hende at det på enkeltdager vil bli noe færre sider, sier Olufsen.

Helge Øgrim, redaktør for fagbladet Journalisten, mener avisene må bli tynnere.

- Redaksjonene som finner sin form på en tidsriktig avis, kan bli bedre i slanket utgave. Det kan faktisk tenkes at fremtidens aviser bør være tynnere, sier Øgrim, som mener at Klassekampen og Morgenbladet har opplevd suksess som følge av at de ikke er på 96 sider.