Derfor titler vi slik!

På 10 år har VG, Dagbladet og Aftenposten nærmest tredoblet «slik» og «derfor»-titler i papiravisen.

På oppdrag fra VG har mediesøketjenesten Retriever foretatt en arkivsøk på bruk av ordene «slik» og «derfor» i avistitler. Resultatet viser en dramatisk økning de siste årene: Mens det i perioden 2009-2011 ble brukt 2.390 avistitler med disse ordene i VG, Dagbladet og Aftenposten, var i det i perioden 1999-2001 kun brukt 777 ganger. Altså en tredobling. På førsteplass ligger pronomenet «slik».

Unngå floskler!

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er ikke overrasket over at ordene «slik» og «derfor» har hatt en økning i norsk presse de siste ti årene.

- Det er en del av «deg og du»-journalistikken som det har blitt mer av. Avisene er blitt serviceinstitusjoner, og i typiske helse- og forbrukersaker, så er det nærliggende å bruke den type titler, sier Kokkvold.

Dagbladet 6. november 2011
Dagbladet 6. november 2011

Han mener norske journalister må bli mer oppfinnsomme når de skriver artikler.

- Jeg har full forståelse for at journalister og de på desken har lite tid, og derfor tyr til det man alltid bruker å skrive. Men alle kan nok vise litt mer oppfinnsomhet - og dermed unngå floskler.

- Det er i alle fall viktig at redaksjoner og journalister blir mer bevisste på språket. Mekaniske artikler tjener hverken saken eller journalistikken, mener Kokkvold.

- Effektivt

Tre av regionsavisene, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys, har også økt sin «slik» og «derfor»-bruk, men ikke i like stor grad: Mens det i perioden 1999-2001 kun var 327 titler med disse ordene, var det i 2009-2011 808 slike titler.

Redaksjonssjef i VG, Rolf Sønstelie, er enig i at man bør være mer bevisste på språket, men at det gir leseren et godt innblikk i sakens kjerne.

Les flere saker på E24 Media

- Dette er ord som ofte fungerer effektivt i titler. Brukt riktig kan ordene trekke deg inn i saker på en mer pirrende måte, og de spisser vinkelen mot kjernen i en sak. Dessuten kan slike titler få sakene til å leve lenger i nyhetsdøgnet. De helt spisse titlene blir ofte sitatsaker på nett og i etermediene fra morgenen av, og bidrar til at avisen fremstår gammel på ettermiddagen, sier Sønstelie.

- Men vi må passe på at det ikke går inflasjon i dette. Det må ikke bli en lettvint måte å lage titler på. Da blir det som regel flatt og temperaturløst, legger han til.

Ikke overrasket

Ansvarlig redaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, er ikke overrasket over «slik» og «derfor»-fetisjismen i norsk presse.

- Dette er ikke overraskende. Dette er et resultat av økt satsing på nyttejournalistikk, og det er vel ingen tvil om at dette er gode og effektive signalord. Det er heller ingen tvil om at riksavisene VG og Dagbladet har gått i bresjen, men det er samtidig interessant å se hvordan regionavisene kommer etter, sier Markussen, som mener Dagbladet og VG bør passe seg for ikke å bli språkmessig forutsigbare.

- Tallenes tale viser at vi må passe oss. Det er en fare for at leserne går lei, og at vi blir forutsigbare.

Les også: Ny sex-stopp for Dagbladet

Elin Ørjasæters kommentar: Dagbladets metode

På forsiden nå