Vant opinionen med monstermaster

Samtidig som begrepet festet seg i mediene har også motstanden mot mastene vokst kraftig.

Men de såkalte monstermastene er nøyaktig like som andre høyspentmaster i Norge.

Krohn Devold står bak

Bak uttrykket "monstermaster" står leder i Den norske Turistforening, Kristin Krohn Devold. Sommeren 2007 skulle de markere seg mot kraftlinjer i Hardanger- og Geirangerfjorden.

– Alle setninger ble så lange, men jeg vet fra Håvamål at bokstavrim gjør at ord og uttrykk fester seg. Så da satt vi der og lette etter ord på M, forteller Kristin Krohn Devold til VG.

Dermed dukket Monstermastene opp, og kampanjen "Nei til monstermaster".

– Vi er veldig fornøyde, det sitter i øret og folk forstår instinktivt hva det er snakk om.

– Statnett mener det gir inntrykk av at mastene er større enn før.

– Monstermaster handler ikke om hvor store mastene er, men at de noen steder blir stålmonstre i naturskjønne omgivelser, sier Krohn Devold til VG.

Har folket i ryggen

Hun har fått folket med seg. I en undersøkelse gjort for VG, er under 20 prosent av nordmenn for kraftlinjer gjennom Hardanger.

Monstermastene i Hardanger har blitt et begrep, og alle de store avisene, TV-kanalene og nettavisene har brukt monsteruttrykket, viser søk VG har gjort i nyhetsarkiv.

Siden regjeringen vedtok å bygge de omstridte mastene 2. juli i år, har "monstermaster" vært på trykk i norske aviser 117 ganger.

Første gang det ble brukt i en tittel var Aftenposten juni 2007.

– Det er absolutt negativt ladet, og er et uttrykk for hvor store mastene oppfattes. At uttrykket har bredt om seg viser tydelig språkets makt, sier redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten.

– Balansert dekning

Hun går ikke med på at mediene har tatt parti i Hardanger-saken.

– Jeg synes dekningen etter vedtaket stort sett har vært balansert og faktadrevet. I går viste Aftenposten på nett hvor store mastene blir, målt opp mot Oslo rådhus, sier Haugsgjerd.

Også ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen, har hatt "monstermaster" på trykk flere ganger, uten anførselstegn.

– Uttrykket er så etablert nå, særlig gjennom NRKs nyhetssendinger, at det har festet seg blant folk, sier Olufsen.

Sjekk E24 Media