Leietiden er over - nå stenger Oslos siste videobutikk

På 1990-tallet var det opp mot 3.500 videobutikker i Norge. Neste uke forsvinner den siste som er igjen i Oslo. – Da jeg startet, var det andre tider, sier Video Nova-gründer Pål Granlund.


<p><b>THE END:</b> – Da var mandagsfilmen den eneste filmen på TV i uka, og det var bare én TV-kanal, sier Video Nova-gründer Pål Granlund om oppstarten på tidlig 80-tallet.</p>

THE END: – Da var mandagsfilmen den eneste filmen på TV i uka, og det var bare én TV-kanal, sier Video Nova-gründer Pål Granlund om oppstarten på tidlig 80-tallet.

– Jeg husker når det var helt på det villeste.

E24 møter Pål Granlund (68), gründer av videobutikk-kjeden Video Nova, utenfor den siste videobutikken hans på Majorstuen.

Videoveteranen mimrer tilbake til storhetstiden til da butikken, som i dag er fullstendig nedslitt, hadde sine glansdager på slutten av 1990-tallet.

– Vi måtte ha tre-fire mann på jobb og jeg fløy rundt selv og hjalp til. Men det er gamle dager, sier Granlund.

På de beste dagene hadde butikken på Majorstuen over 100.000 kroner i omsetning. I dag er omsetningen 50.000 kroner i løpet av en uke.

Beløpet er for lite til å dekke inn de nødvendige kostnadene for å drive virksomheten.

– Jeg håpet i det lengste at jeg skulle klare å drive det i null uten å tape for mye penger.

I slutten av april stenger videobutikken dørene for godt.

 <p><b>SLUTT:</b> Det er vemodig, men jeg innser at det er andre tider, sier Video Nova-gründer Pål Granlund om å legge ned den aller siste butikken i kjeden.</p>

SLUTT: Det er vemodig, men jeg innser at det er andre tider, sier Video Nova-gründer Pål Granlund om å legge ned den aller siste butikken i kjeden.

– Jeg synes det er fælt. Det er rett og slett fælt. Jeg har ikke lyst til å være her, sier Granlund i vårsolen i Valkyries gate i Oslo.

I 1982 kjøpte han videobutikken på Majorstua etter at den hadde gått konkurs, på en tid da markedet for videoutleie var i sin spede begynnelse.

Mandag 25. april stenger dørene for godt.

– Ikke mange så for seg utviklingen

Videobutikkene utgjorde det første bruddet på det norske mediemonopolet mot slutten av 1970-tallet. Da de første videobutikkene åpnet i Norge, hadde ikke nordmenn engang fått nærradio.

– Ved siden av det trykte ord så var NRKs mediemonopol absolutt, sier filmviter og universitetslektor Marius Øfsti ved Universitetet i Oslo – som kan opplyse om at Video Nova på Majorstuen er den siste «mainstream»-videobutikken i hovedstaden.

 <p><b>UNIVERSITETSLEKTOR:</b> – Det er mange filmer som ikke er kommersielt interessante nok, så vi risikerer at enkelte filmer forsvinner fra markedet, sier Marius Øfsti – som selv plukket med seg noen filmer han ikke finner digitalt.</p>

UNIVERSITETSLEKTOR: – Det er mange filmer som ikke er kommersielt interessante nok, så vi risikerer at enkelte filmer forsvinner fra markedet, sier Marius Øfsti – som selv plukket med seg noen filmer han ikke finner digitalt.

Et sted på midten av 1980-tallet fikk videobutikkene en vanvittig vekst – på en tid da mobiltelefonene var store som kasser, og folk flest ikke visste om internett.

På 1990-tallet var det opp mot 3.500 utleiebutikker. I dag er det under ti igjen.

– Jeg tror ikke så mange så for seg hvordan utviklingen ville bli, sier Øfsti.

Trofast kunde: – Det er veldig trist

Når E24 besøker Video Nova på Majorstuen rundt lunsjtider onsdag er det opptil 20 personer som besøker butikken i løpet av en halvtime.

 <p><b>FILMENTUSIAST:</b> – Kanskje man må prøve seg på Pirate Bay, spør Roger Meltoft – som har vært kunde hos Video Nova siden tidlig 80-tallet.</p>

FILMENTUSIAST: – Kanskje man må prøve seg på Pirate Bay, spør Roger Meltoft – som har vært kunde hos Video Nova siden tidlig 80-tallet.

En av dem er Roger Meltoft.

– Det er veldig trist.

Meltoft har vært kunde siden 80-tallet, har tusenvis av filmer hjemme og er på fornavn med betjeningen.

– Nå har man ikke noe annet sted å leie film. Man kan gå på biblioteket, men hva får du der? spør filmentusiasten retorisk. 

Hva han gjør etter at videobutikken på Majorstuen stenger dørene, er han usikker på.

– Kanskje man må prøve seg på Pirate Bay, spør Meltoft tomt.

– Jeg har aldri gjort det, men kanskje det er et nytt kunststykke man må lære seg.

Pål Granlund forstår bruksmønsteret og vanene til den yngre generasjonen, men han er oppgitt over at myndighetene ikke har klart å holde følge med teknologiutviklingen.

Saken fortsetter under annonsen.

– Du blir maktesløs, sier han om den ulovlige nedlastingen. 

– Hvis vi hadde kopiert filmer og leid ut på samme måten, hadde vi blitt tatt med en gang. Det er frustrerende å se på, sier han.

– En viktig kulturinstitusjon

– Jeg har holdt på med dette i 35 år. Det er vemodig, men jeg innser at det er andre tider, sier video-gründeren Granlund.

Han mener videobutikken kan fortelle om en stor periode når det gjelder underholdning og film.

 <p><b>POPKORN-TID:</b> – For noen år siden tenkte jeg også det at det ville bli orden på denne ulovlige nedlastingen og strømmetjenestene, sier Video Nova-gründer Pål Granlund.</p>

POPKORN-TID: – For noen år siden tenkte jeg også det at det ville bli orden på denne ulovlige nedlastingen og strømmetjenestene, sier Video Nova-gründer Pål Granlund.

– Dette er egentlig en bevaringsverdig, sier Granlund.  

Han forteller at han tok kontakt med Norsk Filminstitutt for å høre om det var noen interesse for å bevare en butikk, og at han kunne selge butikken for én krone.

– Det var det dessverre ikke, sier Granlund – som forteller at det generelt ikke finnes mye penger i filmbransjen.

Filmviteren Øfsti, som skriver om videobutikker og andre former for filmdistribusjon, mener Norges hovedstad i det minste burde ha én videobutikk.

 <p><b>OVER OG UT:</b> Video Nova-butikken på Majorstuen setter kroken på døra 25. april. Nå ønsker butikken å selge unna før de stenger dørene for godt. – Jeg overleverer nøklene 1. mai, sier Granlund.</p>

OVER OG UT: Video Nova-butikken på Majorstuen setter kroken på døra 25. april. Nå ønsker butikken å selge unna før de stenger dørene for godt. – Jeg overleverer nøklene 1. mai, sier Granlund.

– Jeg tror videobutikkene er, sammen med bibliotekene, en av de viktigste kulturinstitusjonene i Norge siden 1980-tallet, mener han.

– Hvem sitt ansvar er det, hvis det ikke er bedriftsøkonomisk forsvarlig?

– Det er det som er spørsmålet. Det er ikke tydelig definert.

Østfi mener at kommunen burde føle et ansvar for å ta vare på kulturarven, uten at han nødvendigvis mener butikken Video Nova på Majorstuen skulle bli fredet.

– Men det ville ikke vært urimelig om det offentlige tok et ansvar for å bevare kulturhistorien knyttet til videobutikkene.

Når en videoveteran løfter blikket

Over 35 år har gått siden en ung og fremadstormende Pål Granlund, den gang NRK-ansatt, bestemte seg for å gjøre virkelighet ut av visjonen om å skape landets største videokjede.

– Jeg synes jeg var tøff som startet butikk på Lørenskog den gangen på tidlig 80-tallet, sier han i dag.

På veien har han feiet Blockbusters av banen i Norge og takket nei da den amerikanske videogiganten ville kjøpe Video Nova for 30 millioner kroner sent på 90-tallet.

Han anslår at familien har tatt ut til sammen 50 millioner kroner i utbytte på videokjeden.

– Hva ville du sagt til Pål Granlund for 35 år siden?

– Jeg har vært heldig å få jobbe med det jeg elsker.

Granlund løfter blikket.

– Men det kunne godt ha vart enda litt lenger.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå