Norges størstebemanningsselskap, Adecco, innrømmer å ha latt ansatte jobbe så lange vakter at det bryter med arbeidsmiljøloven.

Ifølge NRK har enkelte jobbet 84 timer i uken, over det dobbelte av en vanlig norsk arbeidsuke, uten overtidsbetaling.

Toppsjefen håndterte media selv, og forsøkte å forklare et samlet pressekorps om hvor alvorlig de tok dette, samt hva de nå skal gjøre for å unngå lignende hendelser i fremtiden.

Dette er standard mediehåndtering, og Adecco skiller seg så vidt jeg har sett verken ut som spesielt dårlige eller spesielt bra i sin håndtering av saken.

Når krisen først er et faktum, viser ledelsen seg på TV, uttrykker «alvor og omtanke», samt «viser vilje og evne til å håndtere situasjonen på en korrekt måte».

Men, det er ikke nødvendigvis noen vanskelig sak for godt medietrente ledere å forklare tingenes tilstand på TV.

Saken blåser over i løpet av en uke eller tre, og får større eller mindre konsekvenser for de det gjelder. Ganske standard.

Adeccos tilfelle må vi vel kunne kalle katastrofalt, selskapet har mistet den ene storkontrakten etter den andre, og ble som en ekstra «høydare» anmeldt av Arbeidstilsynet.

Problemet jeg ønsker å belyse, er at de færreste virksomheter i høyhastighetsbransjer prioriterer PR på annet enn operativt nivå, nærmest som en salgsstøtte.

Bemanningsbransjen er i tillegg ekstremt konjunkturutsatt, og vet sjelden hvordan terrenget ser ut etter neste kvartal. Planleggingen blir ofte deretter; kortsiktig og mer taktisk enn strategisk.

I praksis legger man derfor PR oppå den fundamentale forretningsdriften, mens den egentlig burde synke ned i, gripe inn i, og gjennomsyre hele organisasjonen i alt den sier og gjør.

Godt omdømme starter nemlig i toppledelsen, og fortsetter med den enkelte medarbeider.

Alle partene er gjensidig avhengige av hverandre i arbeidet med å danne et samlet omdømme. En toppleder som driter selskapet ut på TV er like skadelig for det langsiktige omdømmet som sure og misfornøyde ansatte som sender kundetilfredsheten til bunns.

Jeg mener situasjonen Adecco har satt seg i kunne vært unngått med litt møye. Essensen her er at det er for sent for dem å vaske sine hender rene med god mediehåndtering når krisen allerede er et faktum.

Det hjelper ikke at selskapet har utviklet verdens beste krisekommunikasjonsplaner, så lenge disse ikke griper inn i forretningsdriften.

De aller fleste planene jeg har sett i løpet av mine 11 år i bransjen er reaktive, og sier noe om hvilke situasjoner som kan oppstå, hva man da skal si og gjøre, hvem som skal si hva, og så videre. Men, de samme planene utelukker det kanskje viktigste, nemlig å avdekke og håndtere skadelige situasjoner lenge før de blir et problem.

Når Adeccos folk sover på gulvet i bomberom, jobber 84 timer per uke, sågar flere uker i strekk uten fri i mellom, burde varsellampene lyse hos selskapets PR-folk, så vel som hos den administrative ledelsen.

Potensielle kriser må avdekkes gjennom en kontinuerlig PR-faglig analyse av selskapet og dets detaljerte virksomhet. Deretter må driften innrettes etter anbefalingene som utledes av analysen.

Dette er strategisk krisekommunikasjon i sin reneste form. Omfattende, tidskrevende og kostbart, men like fullt bare en promille av hva krisen vil ha kostet Adecco før året er omme.

Et fint sted å begynne, for virksomheter som ønsker større kontroll på sitt omdømme, er for øvrig den såkalte «VG-testen».

Den koster ikke en krone, og kan utføres av samtlige ansatte, uavhengig av PR-kompetanse. Spørsmålet «tåler mine handlinger å bli smurt utover forsiden på landets mest leste avis» er som regel lett å svare på, og vil være med på å forhindre at skjelettene hoper seg opp inni skapet. De har nemlig en tendens til å komme ut til slutt.

Les mer om Adecco-saken:

• Adecco kan bli anmeldt for nye forhold
• Arbeidstilsynet anmelder Adecco
• - En tarmskylling for bemanningsbransjen
• Adecco-direktør slutter
• Oslo kommune sier opp avtale med Adecco Helse
• Adecco innrømmer lovbrudd

Les andre saker om PR og kommunikasjon på E24 Media