- Märthas engler. Bergensavisens Linda Nilsen deltok på prinsesse Märtha Louise sin kontroversielle engleskole i tre dager uten å si at hun var journalist. Dette er tittel og ingress i artikkelen som har fått kongsdatteren til å reagere.

Resten av artikkelen er et referat av et weekendkurs i regi av healeren Märtha Louise. Bergensavisens (BA) begrunnelse for saken var at avisen ønsket å fortelle "om innholdet i den tidvis omdiskuterte virksomheten til prinsessen".

Selve artikkelen har vakt begrenset oppsikt. Den kongelige PFU-klagen vil få en langt større oppmerksomhet.

Günter Wallraff er for all tid knyttet til metoden "under cover". I pressen heter det å ta en wallraff eller drive med wallraffing. Alle de store avisene har brukt denne metoden, og stort sett har pressen fått aksept for metodebruken. Men det er en uhyre stram line å gå ut på. Å faller man, så faller redaktør og journalist langt.

Wallraffs store gjennomslag kom da han sminket seg om til en tyrker som tok jobb i Tyskland. Hans bok "Aller nederst" som ble utgitt i Norge i 1986 inneholdt en grufull skildring av tyrkernes elendighet som gjestearbeidere. Siden wallraffing alltid har vært en omdiskutert metode, er den norske pressetradisjonen å bruke den svært varsomt.

Norsk presse-etikk sier at når en journalist går "under cover" kreves det at tre kjøreregler innfris og det er disse Pressens Faglige Utvalg (PFU) skal få bryne seg på i saken om engleskolen. Falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. For å i det hele tatt kunne bruke en slik metode må årsaken til valget begrunnes i en slags nødsituasjon. Den eneste mulighet. For det tredje skal wallraffing kun brukes for å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Så langt er ikke prinsessens klage og prosedyre kjent. BAs redaktør på sin side begrunnet sitt valg overfor sine lesere allerede samtidig med publisering av den innklagede artikkelen. Han skriver at journalisten deltok på kurset på oppdrag fra avisens ansvarlige redaktør og at avisen betalte kursavgift.

- I BA har vi ikke noe i mot at noen driver engleskole for dem som tror på slikt, og er villige til å betale for det. Derimot mener vi at prinsessens virksomhet har aktuell og allmenn interesse, skriver BA-redaktøren og fortsetter:

- For å kunne gi en så riktig beskrivelse av kurset som mulig, valgte vi å la journalisten opptre uten å røpe sitt yrke. Det var et poeng for oss at både kursledere og kursdeltakere skulle oppføre seg så naturlig som mulig, og ikke la seg prege av at det var en journalist i lokalet.

Når det gjelder BAs mål er den "å fortelle om innholdet i den tidvis omdiskuterte virksomheten til prinsessen".

- Vi ønsker, på en nøktern måte, å beskrive hvordan et englekurs faktisk foregår. Vår hensikt er ikke å stille verken prinsessen, hennes samarbeidspartner eller kursdeltakerne i et negativt lys, men å gi offentligheten innsyn i hva den omdiskuterte virksomheten faktisk dreier seg om, heter det i redaktørens skriftelige forklaring.

PFU opererer som pressens domstol i slike saker, og det er altså dit kongsdatteren har sendt artikkelen i BA. Hva PFU kommer til å gjøre vil i stor grad bygge på skjønn i denne konkrete saken. Skal en betalt kursleder ha større vern, enn en restaurant som får anonyme journalister på besøk? Er en beskrivelse av kongsdatterens engleskole så viktig at skjult identitet er rettferdig å bruke som journalistisk metode? Og forsøkte BA først andre måter å løse oppgaven på?

At PFUs dom vil vekke oppsikt er opplagt uansett utfall, fordi den vil tydeliggjøre et av de mest vesentlige områder innenfor presse-etikken.

Flere nyheter på E24.