Trykte medier trekker reklamemarkedet ned

Trykket i reklamemarkedet har lettet litt på tampen av 2011, og neste år blir det langt lavere vekst enn det man tidligere har anslått, viser en fersk prognose fra Institutet för reklam- og mediestatistik (IRM) i Stockholm.

Og sinken i annonsemarkedet er de trykte mediene, ifølge IRM.

Internett-vekst

Internettreklamen, som nå utgjør den store driveren i markedet, kommer til å vokse med drøyt 7 prosent i 2012, anslår instituttet. TV-reklamen spås også fortsatt vekst på rundt 4 prosent, altså noe lavere enn nettannonseringen.

For reklamemarkedet som helhet er det derimot anslått at veksten neste år blir på bare 1,4 prosent neste år, og det som trekker ned er de trykte mediene.

- Det vi ser nå er en polarisering mellom de trykte mediene som taper noe av sine høye markedsandeler, og Internett- og TV-reklamen som øker sine, sier lederen for det svenske instituttet, Magnus Anshelm.

Les mer: Norge på reklametoppen

Taper inntekter

Trykte medier - dagspresse, gratisaviser, tidsskrift, kataloger og direktereklame - hadde i tredje kvartal i år en samlet markedsandel på 52 prosent. Internett har nesten 25 prosent og TV dekker i overkant av 16 prosent. I tillegg kommer radio, kino og utendørsreklame.

Men trendene for de to gruppene peker i ulike retninger.

Spesielt dagspressen gjorde det dårlig i høst, og de trykte avisene har tapt rundt 2 prosent av sine inntekter sammenlignet med i fjor.

20 mrd. omsetning

Det norske reklamemarkedet kommer neste år til å omsette for i underkant av 20 milliarder kroner, anslår IRM. Prognosen er en god del lavere enn det IRM beregnet tidligere i høst, da de anslo at veksten i reklamemarkedet neste år blir på 2,6 prosent.

Det samme er prognosen for 2011, som nå er justert ned fra 5,2 prosent til 4,6 prosent.

- Reklamemarkedet i Norge kommer ikke heller i denne omgang å påvirkes like mye som i andre land. Man ser dog nå en viss usikkerhet i markedet, noe som begynner påvirke annonsørenes medieinvesteringer, sier Anshelm.

Les mer: Ingen euro-frykt i reklamemarkedet