Moralisme og fedme

Kari Jaquesson mener at de fete har seg selv å takke for sin overvekt, og selvsagt har hun rett i at svært mange av dem som veier mye rett og slett beveger seg veldig lite. Den resepten hun foreskriver er en moralsk endring: den enkelte må gi opp latskapen og gi seg selvpiskingen og treningen i vold. Leder i Stortingets helsekomité Bent Høye fra Høyre understreker at overvekt er et personlig ansvar og at de som er i overkant lubne må innse at de svikter på det private moralske nivået.

De har selvsagt rett, på ett plan. Alle som er tynne eller mer normale i kroppen vet at man må ha et begrenset inntak av fet og sukkerrik mat, og at man må mosjonere en god del. Det finnes de som uansett hva de gjør ikke legger særlig på seg, men de er få. Imidlertid er det ikke slik at det store flertallet av befolkningen – som holder en moderat vekt – gjør det ene og alene fordi de har disiplin, fordi de hver eneste dag går rundt og plager seg selv med beinharde dietter og smertefull trening som de egentlig ikke liker.

Det finnes forskning som viser at de tynne liker den maten de spiser, at de fryder seg over i fysisk aktivitet, at dette er noe som starter tidlig, og at det går i arv. Annen forskning viser også at hva en rottemor spiser i løpet av svangerskapet påvirker rottebarnets potensial for overvekt, om dette er overførbart til mennesker vet vi ikke, men utenkelig er det ikke. At Turid Birkeland en gang i en liten on-liner uttalte at hun "aldri hadde sett en glad jogger" er ikke annet enn en elegant formulering som komprimerer masse fordommer de mindre mosjonsglade har om fysisk aktivitet.

Det er jo slik at en sunn livsstil henger sammen med dine nærmeste omgivelser, og at disse faktorene ser ut til å spille mer inn enn den enkeltes personlige ansvar for egen kropp. Helsetilstand korrelerer generelt sett tett med sosial og kulturell bakgrunn. Svært mange av de aller best trente og sunneste blant oss er vokst opp i en kultur der trening og godt kosthold sees på som "naturlig", og bra er det. Det er jo akkurat som med røyking, den enkelte kan vite hva som er fornuftig og sundt, men den sosiale og kulturelle sammenhengen man ferdes i avgjør ofte like mye. I den velutdannede middelklassen er sigaretter nå på linje med pedofili, og den samme skjebnen venter sukker, pommes fritt og svinekoteletter.

Spørsmålet er hva man gjør med de samfunnslagene der fedmen og de usunne maten ikke blir deklassifisert på samme måte. Å rope etter mer personlig moral duger neppe der det trengs. Derimot er det andre virkemidler som er tilgjengelige. Politikerne bestemmer over avgiftspolitikken, skolen og utdanningssystemet. Frukt kan jo bli momsfritatt, mens man kan legge svære avgifter på sukker, rødt kjøtt og alle feite varer. Det er jo bare å videreføre alkohol – og tobakkspolitikken. Skattlegg det usunne!

Dessuten kan det innføres mer gym i skolen, og det kan stilles ferdighetskrav i denne disiplinen på linje med i mattematikk og norsk. Noen synes sikkert det er feil og frykter det skaper tapere. Tapere skaper det helt sikkert, bare se på alle som ikke lykkes i matte og norsk. Men er det en unnskyldning for å ikke gjøre noe med overvekten? Det ville være som om vi skulle la mattematikknivået gå helt i grøfta bare fordi noen da ikke ville få opplevelsen av å bli tapere.

Elin Ørjasæters kommentar her på E24 om samme sak, poengterer at de rent økonomiske kostnadene for samfunnet er også store hvis overvekt blir stadig mer utbredt, overvektige er mer syke, har lengre sykefravær og lavere deltagelse i arbeidslivet. Arbeidsgiverne er naturlig nok klar over sammenhengen og derfor kvier de seg kanskje også for å ansette de tyngre blant oss.

Bent Høye sitter på Stortinget og er attpåtil leder i Helsekomiteen, da er det ikke urimelig å kreve av ham at han fremmer noen kraftfulle politiske forslag som kan endre situasjonen. Politikk er en betydelig mer kompetent resept enn moralisme (noe byråkratene i Helsedirektoratet er den fremste eksponenten for).

Et annet alternativ er selvsagt å si at de fete er helt ok mennesker de også, og så ikke mase mer på dem.

Det er kanskje det mest siviliserte.