Murdoch til krig mot internett

Murdoch har kriget mot journalistene og grafikerne i britisk presse og mot gigantene i amerikanske fjernsynsindustri. Krig er hans naturlige tilstand, skriver en av hans mange biografer Michael Wolff i en fersk artikkel i Vanity Fair.

I mai erklærte Murdoch ifølge The Guardian at han innen et år skulle ta betalt for alt innhold på sine nettaviser. Det er musikk i ørene for både journalister og medieeiere verden over, som de siste årene har opplevd at webteknologien raserer forretningsmodellene. For bare fem år siden kjente vi verken Facebook, Twitter eller Youtube.

Papiraviser har hatt tre veier til inntekt: Det er annonser, abonnement og løssalg. Flere annonsegrupper er nå blitt varig webbasert. For abonnement og løssalg forsvinner betalingsviljen i takt med at flere og flere finner nyhetene sine på nettet, gratis.

For medieledere som ser Google, Microsoft og Apple som ondskapens akse gir Rubert Murdochs intense raseri mot gratis innhold håp. For andre høres krig mot gratis innhold på nettet like fornuftig ut som å erklære krig mot sivilisasjonen.

Hittil er det ingen eksempler, med mulig unntak fra Wall Street Journal, på at generelt innhold på nett til store grupper kan prises. Det som skjer er at leserne flytter seg til dem som ikke tar betalt.

Det i sin tur fører til at de gode skribentene flytter på seg. Murdoch kan nok for en kort stund kapitalisere på sin enormt populære bilekspert i The Sunday Times, Jeremy Clarkson. Han genererer alene en fjerdedel av trafikken til nettavisas trafikkseksjon.

Men hvorfor skulle Clarkson gidde å fortsette i denne nettavisa dersom sakene hans mister distribusjonen på grunn av en betalingsmur? Selv Murdoch har ikke makt til å sperre sine beste innholdsleverandører inne i bedriften.

Norske mediehus er til forveksling lik alle andre i den vestlige verden. Det nedbemannes hele tiden, og det er ingen lysning i sikte. Som en midlertidig strategi blir nettmediene sulteforet, slik Sven Egil Omdal beskriver i sin utmerkede kommentar om feilslått strategier i norske mediehus.

I sin ferske rapport for Mediebedriftenes landsforening, tegner Erik Wilberg et dystert bilde av de kommende årene for avisene. "Ingen signaler er lenger entydige, det finnes ingen bølge å ri på, og alle avis/mediefolk har hodet fullt av kostnadskutt og omstillinger i et stadig større omfang".

Det er nødvendig å legge planer i hvert fall fem år frem, konkluderer Wilberg. Men hvordan skal vi kunne gjøre det? For bare fem år siden kjente vi verken Facebook, Twitter eller Youtube.

For hovedproblemet er at det ikke er mulig å legge en strategi når man ikke vet noe om fremtiden. Teknologiutviklingen er som den russiske vinteren for medieaksjonærene. Vinteren ble kaldere, og slettene mer endeløse enn søreuropeeren Napoleon noensinne kunne tenkt seg.

Napoleon var 43 år da han gikk til krig mot Russland, og desimerte sine tropper i et katastrofalt tilbaketog. Murdoch er 78 og kommer bare til å desimere sin egen pengebinge i krigen mot weben. Journalister og medieeiere som tror at Murdoch skal redde dem fra teknologien, håper forgjeves.

Følg Ørjasæter på Twitter som @orjas