Nå rydder tøffelsjefene

En sammenhengende opptur i femten år har gjort at norske ledere ikke kan kunsten å si opp folk på en skikkelig måte.

De mangler kunnskap om arbeidsrett, trygderettigheter og karrierebistand. Og de har lite trening i samtaler og forhandlinger om at jobben blir borte. Men nå er det ingen vei utenom for konfliktskye norske sjefer. Mange HR-folk har aldri foretatt en oppsigelse.

Se saken: Nytt hopp i ledigheten

Faget personal er det siste tiåret blitt endret til HR, "Human Resources". Stabene er fylt opp av folk som brenner for intellektuell kapital, coachende ledelse og strategisk kompetanseutvikling.

Mange HR-folk har faktisk aldri foretatt en oppsigelse. Da har de fint lite å bidra med overfor en linjeleder som ligger våken om natten og gruer seg til å foreta nedbemanning.

Å si opp folk er å true tryggheten deres for hjem, familie og det gode hverdagslivet. Det er ingen jobb for amatører. Samtidig er det en viktig og nødvendig oppgave for å sikre sunne bedrifter.

Innen HR-faget har oppsigelser som tema har ikke vært interessant, ja, nærmest upassende. Til tross for at temaet er blant de aller viktigste, sett både fra et økonomisk, strategisk og menneskelig synspunkt.

Oppsigelser burde forekomme jevnlig i gode tider, som et ledd i å til enhver tid ha det beste laget. Adgangen til det, sett i forhold til rettspraksis, er større enn det mange sjefer tror. Det er ikke umulig å si opp folk i privat sektor hvis man bare kan begrunne det skikkelig.

Å bli sagt opp i en økonomisk normalsituasjon betyr å gå ut i et godt arbeidsmarked. Ofte med en pakke på kjøpet, som gjør overgangen enklere. Å bli sagt opp i dagens unormale situasjon er bare en fordel for sjefen. Hans ubehag blir mindre. Ulempen for den oppsagte er større.

Det er derfor et etisk ansvar å til enhver tid trimme organisasjonen for å få det beste laget. Det ansvaret har vært lite populært. Konfliktsky norske ledere har veket unna i mange år, med hederlig unntak for noen bransjer og bedrifter.

Går norske sjefer nå berserk med øksa? Flere advokater har har uttrykt bekymring for akkurat det. Når konfliktsky sjefer endelig skal ta i et tak, står de i fare for å overdrive. Andre ledere tilbyr pakke til alle, slik at de som vil kan søke. Dermed står bedriften i fare for å miste de folkene de trenger aller mest.

Nå trenger vi den gode, gamle personalsjefen, som har vært ute noen vinternetter før. Han som kan dagpengereglene og har god kontakt med det lokale nav-kontoret. Han som kjenner sin arbeidsrett, er trent i forhandlinger og samtidig bryr seg om både de som må gå, og virksomheten som skal leve videre.

Men den gammeldagse personalsjefen er pensjonist for lenge siden. Det er nemlig lenge siden forrige kraftige nedtur, i årene 1987-1993.

Konfliktsky norske sjefer hadde fortjent en mer oppdatert HR-bransje i møte med en ny økonomisk virkelighet. Arbeidstakere som mister jobben burde møtes med respekt.

Og et minstemål av respekt er å ta oppsigelser alvorlig som tema. Nå blir feige norske sjefer tvunget til å rydde. Stakkars alle dem som blir utsatt for sjefens jomfruoppsigelse.