Arvegullet rett i gryten

– Det finnes norske rikinger som bestiller en gullbarre til 100.000 kroner bare for å ha den på skrivebordet.

Det oser gyllent fra smelteovnen til Erik Olsen hos K.A. Rasmussen på Hamar. Bedriften mottar hauger med arvesmykker til omsmelting hver eneste dag. Administrerende direktør Tore Aasbakken i K.A. Rasmussen forteller om gode tider.

– Ingen tvil om at det er et gullrush. I løpet av de siste 18 månedene er prisene doblet. Gullet strømmer inn, og vi har ansatt flere folk midt i finanskrisen. Smeltingen av smykker og gammelt gull har doblet seg på to år, sier administrerende direktør Tore Aasbakken i K. A Rasmussen.

Trolig er dette bare begynnelsen. Det er først nå at nordmenn har begynt å grave frem arvegullet for å realisere verdiene. Og mens børsen har hatt et tøft år, har gullprisene steget. Nå ligger prisen på 200 kroner for hvert gram gull.

– Prisen er spådd til 250 kroner pr. gram før året er over, sier Aasbakken.

Servert på stålfat

I mottaket på verkstedet står et eldre ektepar. Klokker, armbånd, ringer og andre smykker i glitrende gull legges på benken. Aasbakken fører oss bestemt forbi ekteparet. Kundene skal skjermes: Årsakene til at folk realiserer arvegodset, kan være mange.

Millionene flyter i smelteovnen hos Erik Olsen. Det gir en underlig følelse å gå rundt her. På en hylle står ti kilo rent gull i småkuler, servert på et stålfat. Verdien er svimlende to millioner kroner. Ved siden av ligger halvfabrikata etter smykker som er levert inn.

Men vi må inn til hvelvet for å få se en ordentlig gullbarre.

Giftering fra 1901

I verkstedet på Hamar flyter bokstavelig talt gullet. På benken har han flere plastbokser. Innholdet forteller hver sin historie. En boks inneholder klokke, armbånd, halskjeder, ørepynt og en giftering fra 1901 med kjærlig innskrift. Men jammen er det flere ringer i samme boks, symbolet på trofasthet. Flere ekteskap?

– Jeg har smeltet gifteringer som er bare fire måneder gamle, kommer det tørt fra Erik Olsen.

Han smelter hjerter av gull. Olsen slenger innholdet fra neste boks ned i smeltegryten. Alt av verdi skal med. Øverst ligger det glinsende gulltenner i en brukt tannbro.

Verdier skilles fra plast og juggel i en temperatur på 1200 grader. Til slutt tømmes grytens flytende innhold opp i en form. Når det bankes ut, ligger gullet i en metallbarre.

Bad i kongevann. Men barrene som kommer ut hos gullsmelter Erik Olsen, er ikke av rent gull. Nå skal de testes kjemisk for å slå fast prisen til kunden. Etterpå er det tid for et bad – i "kongevann", som består av saltsyre blandet med diverse kjemisk krydder. Hallen der det skjer, kunne vært kulisser fra James Bond-filmen Goldfinger. Flere overdimensjonerte reagensrør står og bobler som hjemmebrentapparater ellers på Hedmarken.

– Når prosessen er ferdig, har vi 99,995 prosent rent gull, forteller Aasbakken.

I kantinen henger et bilde fra Aasbakkens ferske tur til Vest-Afrika. Arbeiderne står i vann og vasker gull.

– Prisutviklingen har satt i gang gamle gruver. Aktiviteten er større enn på lenge, sier Aasbakken.

– Gull har to kilder i dag. Den ene er gullgruver, og den andre er skuffer og skap hjemme hos folk. I sistnevnte gruppe er det 160.000 tonn gull i verden, noe som tilsvarer fire Frognerbad fylt med gull.

Ingen kroppssjekk

Hos K.A. Rasmussen gjenvinner de to tonn gull i året, og det er en omsetning på 400 millioner bare i gull. Tidligere måtte selskapet kjøpe inn gull fra utlandet, men det er det slutt med nå. De får alt de trenger fra folk som kvitter seg med smykkene.

– Men sånn har det egentlig vært bestandig. Gullet smeltes og brukes på nytt. Edelmetaller blir ikke borte, sier Aasbakken.

Jeg minnes historier om sørafrikanske gruvearbeidere som fikk kroppens hulrom sjekket da de gikk fra jobb. Vi spør Aasbakken om hva de gjør – og møtes med latter.

– Vi har sikkerhetsrutiner for mulige ran. Men nei, for folk her er det dagligdags å jobbe med gull.

Les flere E24-nyheter