Avsetter og ansetter

Kuttene skjer i alle avdelinger, både i Norge og ved Fasts kontorer over hele verden.

- De ansatte det gjelder, vil få beskjed i løpet av et par dager, sier Fast-sjef John M. Lervik, som lover en "fair" sluttpakke til dem som må gå. Han vil ikke inn på hvor store pakker det blir, annet enn at de vil variere fra land til land og fra person til person.

De ansatte har levd i spenning de siste ukene, etter et varsel om grusomme tall for andre kvartal og den påfølgende presentasjonen. Nyheten sendte Fast i kjelleren på børsen.

Problemene begynte imidlertid allerede høsten 2006, da den nye finansdirektøren Joseph Lacson oppdaget en tapsbombe på 65 millioner kroner i Fasts regnskaper. Fast uttalte den gang at problemene var over, det viste seg ikke å stemme.

- Det er klart det som nå skjer er tøft, og det har spredd usikkerhet. Men vi har en god dialog med de tillitsvalgte om prosessen videre, sier Lervik.

Tillitsvalgt for Tekna, Helge Grenager Solheim, bekrefter at dialogen er god, og sier innspill fra ansatte blant annet om sluttkompensasjon er blitt tatt til følge. Men han påpeker at kuttene vil prege de ansatte.

De siste par-tre årene har det vært stor optimisme i IT-bransjen, og selskapene har nærmest slåss om de beste hodene. Fast har vært blant de mest offensive. I fjor ble det ansatt 257 nye, og 139 har kommet til bare i år.

Og hodejakten fortsetter, selv om antall ansatte skal ned i 730. På Fast hjemmeside er det flere ledige jobber. Senest tirsdag ble det lagt ut to nye stillingsannonser.

- Går det ikke utover tilliten når dere ansetter og sier opp omtrent samtidig?

- Jeg håper ikke det. Vi er opptatt av å forklare folk hvorfor vi gjør dette, og forsikre oss om at de skjønner hvilke planer vi har. Vi har hatt for lite fokus på den operative driften, og tenkt mest på vekst. Vi har nok vært for snille, sier Lervik.

Totalt skal Fast spare drøyt 280 millioner på årsbasis. Fast kutter også ut noen forretningsområder, og konsentrerer seg om kjernevirksomheten. Lervik har også strammet inn på ledelsen. Nå er det bare teknologidirektør Bjørn Olstad og driftsdirektør Joseph Kivickas som rapporterer direkte til Lervik.

Fasts driftsinntekter ventes å havne på rundt 160 millioner dollar i år. Neste år tror Fast-ledelsen på en omsetningsvekst på 30 prosent og positiv bunnlinje.

Lervik sa i et intervju med Aftenposten i desember 2003 at Fast om fem år skulle være blant de tre største programvarehusene i Europa. Han innser nå at han ikke har nubbesjans til å nå målet.

- Det vil nok ta lengre tid enn vi håpet. Vi er optimistiske. Markedet for søkemotorteknologi er i sterkt vekst, og det skjer mye positivt, sier Fast-sjefen.

Ras for norske teknoflaggskip

Flere av de håpefulle norske teknologiselskapene har ikke levert som finansmarkedet har forventet det siste året - og dermed fått kraftig juling på børsen. Fast har falt 52 prosent de siste 12 månedene, nettleserselskapet Opera har falt 41 prosent, mens Linux-selskapet Trolltech har mistet 45 prosent.

Norge har tross flere forsøk ikke greid å skape et industrilokomotiv innen IT. Fast-sjef John M. Lervik mener likevel ikke at det er typisk norsk å bli stoppet av voksesmerter.

- Nei, det tror jeg ikke noe på. Fast er allerede blitt mye større enn mange amerikanske selskaper i vår bransje. Det er ikke uvanlig at man må ta slike tøffe tak som vi nå gjør. Oracle, for eksempel, var i sin tid nesten i ferd med å gå konkurs, sier Lervik

Noen har tatt til orde for at Fast må skaffe seg en sterk partner eller bli kjøpt for å overleve. Men Lervik nekter å la seg sluke.

- Søkemotormarkedet må konsolideres. Men vi ønsker å være i en posisjon der det er vi som konsoliderer i stedet for å bli konsolidert selv, sier han.

Videokonferanseselskapet Tandberg er en av de få som gjør det bra både økonomisk og på børsen, men en børsopptur på over 120 prosent det siste året.