UTE HELE ÅRET: Bedriftseier Stein Wikholm (43) tar avstand fra dem som omtaler enkelte jobber som «polakkarbeid». For tiden jobber flere av de utenlandske arbeiderne hans med å legge ny brostein i sentrumsgatene i Bergen.
UTE HELE ÅRET: Bedriftseier Stein Wikholm (43) tar avstand fra dem som omtaler enkelte jobber som «polakkarbeid». For tiden jobber flere av de utenlandske arbeiderne hans med å legge ny brostein i sentrumsgatene i Bergen.

- Det eksisterer ikke polakkarbeid, bare arbeid

- Folk må slutte å se ned på de som blir skitne på hendene, mener bedriftsleder Stein Wikholm (43).

BERGEN (VG) Wikholm eier og leder anleggsgartnerfirmaet Wikholm i Bergen, og har ansatte fra tretten nasjoner på lønningslisten. Han mener det må slås hardt ned på nedverdigende karakteristikker av dem som kommer til landet for å arbeide.

- Ikke nok fagfolk

- Før snakket folk om «negerarbeid». Nå bruker noen begrepet polakkarbeid. Men det eksisterer ikke «polakkarbeid», bare arbeid, sier Wikholm.

Han har selv opplevd at ungdom har fnyst når de har fått anbefalinger om å utdanne seg til anleggsgartner, og svart at det er «polakkarbeid».

LES OGSÅ: Sa opp nordmenn - beholdt polakker

- Det er veldig synd at det har blitt slik. Men det er klart at de har dette fra noen, de har ikke funnet på det selv, sier han.

Wikholm har lenge jobbet for å bedre rekrutteringen til anleggsgartnerbransjen, men opplever at det blir stadig vanskeligere å rekruttere norske fagfolk.

- Vi har problemer med å finne kvalifisert og motivert arbeidskraft. Altfor få tar anleggsgartnerutdanning, og altfor få går i lære. Jeg har ingenting imot utenlandsk arbeidskraft, men det er viktig for faget at vi også kan rekruttere i Norge.

Halvparten norske

I dag er halvparten av de rundt 60 ansatte i firmaet hans utenlandske. Mange har flyttet til Norge på permanent basis, mens andre pendler.

- Jeg har masse flinke folk, både norske og utenlandske. For meg er en ansatt en ansatt, uansett om vedkommende kommer fra Sogn eller Polen eller Portugal.

Wikholm sier han aldri ville vurdert å gjøre som bedriftseieren i Kristiansand, som beholdt de polske arbeiderne og sa opp de norske, men medgir at en del utenlandske arbeidere har svært høy arbeidsmoral.

- Noen har kanskje en litt høyere fremmøteprosent, og er vant til et annet regime fra hjemlandet sitt. Enkelte holder nok ut med å ha litt vondt lenger enn mange nordmenn.

Synspunktene til Wikholm deles av flere næringslivsledere VG snakket med i går.

- Like gode, minst!

- En stor del av våre ansatte er utlendinger, og vi er veldig fornøyd med arbeidet de utfører.

Det sier Jens Ulltveit-Moe, som eier restaurantkjedene Peppes, Burger King og T.G.I. Friday.

- Å sammenligne utenlandsk med norsk arbeidskraft er vanskelig. Det jeg kan si, er at utlendingene vi har ansatt er like bra som de norske. Minst, sier Ulltveit-Moe.

Han trekker frem serviceinnstilling og nøyaktighet som to områder der utlendinger bidrar positivt.

Også Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforening (BNL), skryter av utenlandsk arbeidskraft.

- Det har kommet mange dyktige utlendinger for å jobbe i Norge.

Jobber mest mulig

Samtidig peker Leegaard på at mange av dem er i en annen situasjon enn sine norske kolleger.

- Mange som kommer til Norge, gjør det utelukkende for å jobbe. Da er man ofte villig til å tøye arbeidstidsgrenser. Man er ikke interessert i å ha mye fritid mens man er i Norge, men heller jobbe mest mulig, sier han.

- Da blir det urimelig å sette dem opp mot folk som bor her permanent og har et liv ved siden av jobben.

Kan være lovstridig

Vestas Casting AS mener det ikke er lovstridig å si opp nordmenn, men beholde polakker.

Fellesforbundets avdelingsleder for Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder, Morten Larsen, er ifølge Fædrelandsvennen uenig.

- Skal en bedrift nedbemanne, så er det de innleide som må gå først, uten at jeg kjenner den konkrete bedriften. Har imidlertid Lars Erik Bakken tilbudt seg å jobbe i «Pusseriet», og ikke fått lov til det, fordi bedriften heller vil bruke innleid arbeidskraft, er dette lovstridig, opplyser Larsen til avisen.

Bakkens advokat, Monica Haugedal, sier Fellesforbundet ble bedt om hjelp i saken, men henviste da til fagforeningen på Vestas Casting AS.

De redder ferien i fjøset

I FJØSET: Tomas Steckis (t.h.) fra Litauen holder ting i gang når Gaute Horseng trenger avlastning og ikke selv er i fjøset. Foto: EYSTEIN FISKUM HANSVIK
I FJØSET: Tomas Steckis (t.h.) fra Litauen holder ting i gang når Gaute Horseng trenger avlastning og ikke selv er i fjøset. Foto: EYSTEIN FISKUM HANSVIK

Uten østeuropeere hadde det blitt feriekrise i norske fjøs.

Hos Gaute Horseng i Trondheim er Tomas Steckis fjøshjelp. Og seks andre bønder på Vikna er det litauere som løser av når de skal ha fri.

Og det er ikke bare i fjøset at de gir god hjelp. Den lokale fiskekassebedriften er også avhengig av hjelp fra øst. Der er syv ansatte fra Litauen og en fra Russland.

- Dette er dyktige folk, med høy arbeidsmoral. Jeg innrømmer at jeg var litt skeptisk da de første kom til grenda, men endret raskt syn.

De som har kommet hit er akkurat den typen arbeidskraft vi har bruk for på en gård. De gjør alt fra å reparere vaskemaskiner til å kjøre gjødsel.

Arbeidsviljen er stor og arbeidsmoralen er høy.

- Bedre fremtid i Norge

- Jeg dro til Norge for å få en bedre fremtid, sier Grzegorz Bragiel (29) fra Polen. Sammen med kameraten Karol Zajac (25) har han jobbet i anleggsgartnerfirmaet Wikholm i Bergen i flere år.

TJENER BEDRE: Grzegorz Bragiel (29) og Karol Zajac (25) jobber på den nye Mathallen som er bygging ved Fisketorget i Bergen.
TJENER BEDRE: Grzegorz Bragiel (29) og Karol Zajac (25) jobber på den nye Mathallen som er bygging ved Fisketorget i Bergen.

- I Polen var det problemer med å finne jobb. Dessuten er lønningene i Norge mye høyere enn hjemme, sier 25-åringen.

Begge blir overrasket over å høre om bedriftseieren i Kristiansand som byttet ut alle sine norske ansatte med polske, men ingen av dem ønsker å si noe om egen eller andres arbeidsmoral.

- Kanskje er det forskjell, jeg vet ikke. Jeg har en bror i England, og det samme som har skjedd i Kristiansand skjer der, sier Bragiel.

Like god arbeidsmoral

Fiskefabrikkdirektør Bernt Hansen mener det er liten forskjell på arbeidsmoralen blant hans ansatte.

50-50: Karolis Miksys og Karolis Ubartas er blant de 60 ansatte hos Bernt Hansen ved Norway Pelagic på Sommarøy som er utlendinger.
50-50: Karolis Miksys og Karolis Ubartas er blant de 60 ansatte hos Bernt Hansen ved Norway Pelagic på Sommarøy som er utlendinger.

- Men antall egen- og sykmeldinger er langt lavere blant utlendingene. De må være skikkelig dårlige før de melder seg syke, forteller Hansen.

Uten utenlandsk arbeidskraft ville Bernt Hansens fiskebedrift på Sommarøy utenfor Tromsø hatt trøbbel. Helt siden 60-tallet har familieforetaket - som i dag er en del av Norway Pelagic-konsernet - importert arbeidskraft utenfra.

Først finner. Deretter svensker. I dag er rundt halvparten av de rundt 60 sesongarbeiderne utlendinger, først og fremst fra Litauen, Polen og Estland.

LES OGSÅ: Sa opp nordmenn - beholdt polakker

STILLINGER

Bedrift I SAMARBEID MED PROFF.NO

Næringsliv