- Etisk handel er den beste bistand

Som ung leder og innkjøper ble Onsager på slutten av 80-tallet sendt til Hong Kong for å kjøpe inn teddybjørner. Hun kom til en fabrikk hvor det så ut som det var snøstorm inne. Hvitt polyesterstøv fløy rundt i luften. Små barn løp omkring.

– Jeg fikk nesten ikke puste. Det var helt forferdelige forhold. Jeg følte meg hjelpeløs, og husker jeg tenkte at vi kan jo ikke kjøpe noe herfra. Men det var slik det var den gang, veldig få tenkte på dette med arbeidsforhold i leverandørkjeden. Jeg husker den følelsen det var ikke å ha noe sted å få hjelp, sier Onsager.

Drømmejobb

Hun synes derfor at hun har fått drømmejobben som ny sjef for Initiativ for etisk handel (IEH), organisasjonen som jobber nettopp med å hjelpe innkjøpere i bedrifter og offentlige etater med å fremme gode arbeidsforhold, miljø og utvikling der varene blir produsert. IEH ble for alvor kjent da organisasjonen ikke støttet sitt medlem Telenor i kjølvannet av den danske TV-dokumentaren som avslørte livsfarlige arbeidsforhold hos Telenors mastebyggere i Bangladesh.

– Forholdene var en vekker ikke bare for Telenor, men for mange andre virksomheter som tenkte at "dette kunne ha vært oss", understreker Onsager.

– Etisk handel er det viktigste norsk næringsliv og offentlig sektor gjør for å forbedre arbeidsforhold i utviklingsland. Ingen andre aktører i norsk bistand kan bidra til forbedringer for arbeidere i andre land på samme måte som importbedrifter, fortsetter hun.

– Når offentlig sektor, Norges største innkjøper, stiller etiske krav, må leverandørene i privat sektor følge opp, sier Onsager.

– Lang vei frem

Selv om hun gleder seg over økt bevissthet på dette feltet, mener hun det er lang vei frem.

Hun viser blant annet til undersøkelsen "Bærekraftig verdiskapning" hvor 73 store børsnoterte selskaper ble bedt om å svare på hva de gjør innen samfunnsansvar.

– 78 prosent av dem som svarte, kunne ikke nevne internasjonalt anerkjente standarder for samfunnsansvar som FNs Global Compact, 47 prosent svarte at de ikke har retningslinjer for arbeidstagerrettigheter i leverandørkjeden.

– Det er for dårlig, men de har i hvert fall svart, sier Onsager.

Svarte ikke

Over halvparten svarte nemlig ikke på undersøkelsen som frontes av Nærings- og handelsdepartementet, Oslo Børs og et titall store norske selskaper. Onsager mener den lave svarprosenten stemmer dårlig overens med bildet av norske virksomheter som holder høy standard på dette området.

– Tør de ikke, eller vil de ikke fortelle om sine retningslinjer? Har de som ikke har svart noe på plass i det hele tatt? Første skritt må være å bli mer åpne om hva disse bedriftene gjør og ikke gjør. Ingen kan garantere at det ikke finnes noe kritikkverdig i globale leverandørkjeder. Det viktigste er at man har vilje til forbedring, at man setter i gang en prosess og gjør noe konkret. Åpenhet er også en nøkkel til suksess, og våre medlemmer er blant de få i verden som rapporterer åpent om det de gjør, sier Onsager.

Flere nyheter på E24.