
Feiret frosne godbiter
Kokker og sjømatprodusenter kan nesten ikke tro sine egne ganer. Testing av japansk fryseteknologi har gitt overraskende resultater.
Tre varianter av kråkebollerogn på bordet. Noen av landets fremste kokker som dommere. Og produsenter og forskere som spente tilskuere. Dette var scenen på kjøkkenet til kokke- og cateringfirmaet Flavours i Bærum da en japansk fryseteknologi skulle testes ut. Og resultatet?
–Sammenlignet med vanlige frossenprodukter, er dette veldig bra, konkluderer kokken Jonathan Romano hos Flavours.
Kokken snakker om det som blir beskrevet som CAS-frysing. Dette er en japansk fryseteknologi som firmaet MMC Kulde på Valderøy utenfor Ålesund har fått agenturet på. Kort fortalt fører denne frysemetoden til at muskelcellene ikke sprenges. Slik bevares produktet optimalt, hevdes det.
–I fryseskapet monteres et magnetfelt. Dette bidrar til at produktet fryses innenfra og ut, og dermed unngår man cellesprengning, forklarer Tore Sveen Søreide i MMC Kulde, som har spesialisert seg på foredlings- og fryseutstyr for fiskeindustrien.
Blindtestet rogn
Men selv om teknologien har vært testet ut i Japan, har det vært behov for utprøving også er til lands. Det skjedde blant annet gjennom blindtesting hos Flavours; med fersk, tradisjonelt frossen og CAS-frossen rogn på tallerkenen.
–Varierende kvalitet på rognen gjorde at testen ikke ble fullgod, men konklusjonen er at produktet har god kvalitet i forhold til rogn som er dypfryst på vanlig måte, forteller forsker Margareth Kjerstad hos Møreforsking Marin.
Produsenten av kråkebollerognen, Scan Aqua i Hammerfest, er om mulig enda mer begeistret over den rognen som er blitt forsøkt dypfryst på "japansk vis". Jan Arve Gjøvik i firmaet mener den kan sammenlignes med fersk rogn.
–Veldig lovende. Det vil være et stort fremskritt om vi fikk frosset rognen på denne måten, mener han.
Også jordbær
Det er håp om at den nye frysemetoden skal gjøre frossen kråkebollerogn mer attraktiv, men teknologien er ikke forbeholdt bare kråkebollerogn. Den er aktuell også for kamskjell og laks, og kan dessuten benyttes for kjøtt, frukt, bær og grønnsaker.
–Opptinte jordbær kan få en like god kvalitet som ferske, sier Margareth Kjerstad.
MMC Kulde er foreløpig forsiktige med å si noe om eventuelle kontrakter, men ifølge Tore Sveen Søreide skal flere store aktører være interessert i teknologien. Men CAS-teknologien er ikke den eneste som er blitt fremstilt som "nesten like god som fersk" de siste årene. Det forskes også på andre metoder for å bevare ferskheten.
–Men jeg vil ikke si at det er noe kappløp. Det er bare sunt med litt konkurranse, mener Sveen Søreide.
Les også:

Anna Sandvig Brander
Anna Sandvig Brander
SIX News
E24










Kjell-Magne Rystad
Statlig eierskap er problematisk