Her sjekker luksuskrabbene inn på hotell

Kongekrabber fra Finnmark er ettertraktet blant verdens topprestauranter. På vei til  markedene sjekker de inn på et «hotell» ved Gardermoen - i påvente av å flys ut til luksusrestauranter i Asia og Nord-Amerika.


<p><b>I RESEPSJONEN:</b> Svein Ruud og Norway King Crab åpnet i 2015 krabbehotell en halvtimes kjøretur fra Gardermoen. Her sjekkes en av gjestene inn.</p>

I RESEPSJONEN: Svein Ruud og Norway King Crab åpnet i 2015 krabbehotell en halvtimes kjøretur fra Gardermoen. Her sjekkes en av gjestene inn.

– Det vi holder på med er litt som Formel 1, sier Svein Ruud til E24.

Han er daglig leder i Norway King Crab (NKC), som eksporterer levende krabber for 50 millioner kroner i året til luksusrestauranter verden over.

Dette er norsk sjømateksport i det absolutte toppsjiktet når det kommer til kvalitet. Der norsk oppdrettslaks når de store massene, er kongekrabbe en eksklusiv vare for dem som er villig til å betale.

Norsk sjømatnæring trenger begge deler, som bilfabrikantene som produserer privatbiler samtidig som de konkurrerer i motorsportens ypperste klasse, mener Ruud.

– Vi tror at det vi gjør med kongekrabben, at vi bringer dem inn på Noma, Novikov, Beast, Bombana og alle disse stjernerestaurantene, det gjør noe med hele synet på norsk sjømatnæring. Ikke bare er vi størst på laks, men vi tar en posisjon helt på toppen, sier han.

Norway King Crab er blant de 10 finalistene til Eksportprisen 2017. Se hele listen nederst i saken.

Bygd for vinterstormene

Denne morgenen er Ruud på selskapets mellomstasjon i Nes kommune i Akershus, der han senere på dagen skal i et kundemøte.

Anlegget i Nes kalles et krabbehotell. Her hviler kongekrabbene i påvente av at de skal sendes med fly til steder som Tokyo, Seattle, Hongkong eller London, der de ender sine dager som eksklusive måltider.  

I dag har 3,6 tonn levende kongekrabber «sjekket inn» her, etter å ha blitt fraktet i trailer den 1800 kilometer lange kjøreturen fra Finnmark.

NKC-sjefen tar på seg gummihansker og plukker opp én av de nyankomne gjestene.

– Vi har enda større krabber her borte, sier han, og henter opp en ny fra en tank lenger borte.

Artikkelen fortsetter etter bildet ...

 <p><b>ØKTE EKSPORTVERDIEN:</b> Overgangen fra frosne til levende eksportkrabber har tredoblet prisen til fiskeren, doblet eksportverdien og gir helårige arbeidsplasser, ifølge Norway King Crab. Her hentes en krabbe ut fra en tank på krabbehotellet.</p>

ØKTE EKSPORTVERDIEN: Overgangen fra frosne til levende eksportkrabber har tredoblet prisen til fiskeren, doblet eksportverdien og gir helårige arbeidsplasser, ifølge Norway King Crab. Her hentes en krabbe ut fra en tank på krabbehotellet.

Anlegget i Nes ble startet av tre årsaker.

Distansen fra Finnmark til Nord-Amerika er for lang til at krabbene kan komme frem levende med å lastes fra fly til fly. Det er heller ikke mer flykapasitet ut av Finnmark, så for å øke volumet var det nødvendig å bygge her. Dessuten gjør krabbehotellet at leveringssikkerheten blir bedre.

– Når vinterstormene herjer i Finnmark, biler ikke kan kjøre og fly ikke kan gå, så sitter jeg her nede med krabbe. Gardermoen er stengt i snitt 1 dag i året.

I løpet av én uke er krabbene sendt videre. Neste leveranse skal til Taipei i Taiwan.

Treffer fiskeren

Hovedkontoret til selskapet ligger i Bugøynes, en bygd med rundt 200 innbyggere. I 1989 trykket noen av innbyggerne inn en annonse i Dagbladet der bygda ble lagt ut til salgs. Fiskebruket var konkurs og alt så mørkt ut.

I dag er krabbefiske blitt big business i området. Lokale fiskere nyter godt av satsingen på levende krabber til restauranter. 

– Vi var helt fra starten bevisst på at vi skulle lage en merkevare og gå etter restaurantene helt i toppen, sier Ruud.

Den desentraliserte fiskeflåten har bidratt til oppturen. Selskapet kjenner hver eneste fisker og kan enkelt kontrollere kvaliteten på krabbene det mottar.

Dessuten er det viktig for historien som restaurantgjestene blir fortalt. Alle krabbene er merket med en QR-kode som gjør at krabbens historie kan følges hele veien fra fangst til matfat.

– Hvis krabben kommer fra et fabrikkskip med 40 mann som fanget 300 tonn, så blir det industri. Men når vi kan komme med bilde av en lokal fisker med hans lille story, så får du frem helten, historien og hele greia. Med det i bunn er merkevarebyggingen mye enklere, mener Ruud.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

 <p>NY SATSING: Norway King Crab forsøker å bygge opp kamskjelleksport. Enkelte restauranter mottar i dag levende kamskjell fra Finnmarks-bedriften.</p>

NY SATSING: Norway King Crab forsøker å bygge opp kamskjelleksport. Enkelte restauranter mottar i dag levende kamskjell fra Finnmarks-bedriften.

Blant restaurantene som serverer kongekrabbe fra Bugøynes er danske Noma, som flere ganger har blitt kåret til verdens beste restaurant.

At fangsten i Norge kan gjøres hele året, mens det andre steder i verden er sesongbasert, er en kjempefordel.

Saken fortsetter under annonsen.

– Du kan ikke gå til Noma 1. september og si at du får ti tonn og det er det du får i år. Det går bare ikke.

Spredning i topp 10

John G. Bernander er juryleder for Eksportprisen 2017. Han mener King Crab Norway er en svært verdig kandidat.

– Det er et av de mindre selskapene innenfor en klassisk norsk paradegren. De utmerker seg i kundeorientering, markedsgrep og ekstrem kvalitetskontroll, sier han til E24.

Artikkelen fortsetter under bildet ...

 <p><b>JURYMØTE:</b> Juryen for Eksportprisen møttes for å diskutere de ti finalistene tidligere denne uken. F.v.: Henrik Müller-Hansen, Kjerstin Braathen, John G. Bernander og Siri Hatlen.</p>

JURYMØTE: Juryen for Eksportprisen møttes for å diskutere de ti finalistene tidligere denne uken. F.v.: Henrik Müller-Hansen, Kjerstin Braathen, John G. Bernander og Siri Hatlen.

I år har jurylederen sett en enda større spredning blant de nominerte enn tidligere år. De ti finalistene driver med elektronikk, kjemi, tradisjonell prosessindustri, maritimt utstyr og oljerelatert industri, samt fiskeri og havbruksnæringen.

– Vi ser spredningen både når det kommer til bransjer, hvor i syklusen bedriftene befinner seg og størrelsen på dem, mener Bernander.

– Norsk økonomi har vært preget av bortfallet fra tradisjonelle næringer som oljeservice og verft, men det har vært en tendens til sterk omstillingsevne og omstillingsvilje, mener han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå