Flere ledige tross bedre tider

– Jeg tar gjerne jobb i barnehage, sier forhenværende industriarbeider Knut Arne Breibrenna (33) og løfter stolt sin fire uker gamle datter i været.

Tobarnsfaren kjørte truck ved Norske Skog-eide Follum Bruk i Hønefoss, og var en av 50 ved bedriften som fikk oppsigelse i julepresang. Nå går han inn det nye året som arbeidsledig.

Samme tempo

Han er ikke alene. Spådommene viser ingen tegn til bedring i arbeidsmarkedet, og peker mot 10.000–13.000 flere ledige i år.

Dermed fortsetter økningen i nesten samme tempo som i 2009. Da steg ledigheten med rundt 13.000 personer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), i forhold til snittet for året før.

Bedre og verre

Mellom 90.000 og 95.000 personer blir i gjennomsnitt uten jobb i år. Økningen kommer til tross for at verdiskapingen i Fastlands-Norge vokser nesten som normalt igjen, etter å ha falt med over 1 prosent i 2009.

– Ledigheten henger etter når økonomien snur. I den kraftige nedturen vi hadde i 2008 og 2009 ble ikke folk sagt opp i like stor grad som etterspørselen falt. Men når etterspørselen har falt lenge, så kommer også oppsigelsene. Dette drar opp ledigheten i 2010, sier forskningsleder Roger Bjørnstad i SSB.

På Hønefoss tror Knut Arne Breibrenna at det kan bli tøffe tak fremover, også for de kollegene som beholdt jobbene sine. Når vi tar en titt på det store fabrikkanlegget, siver det ingen røyk ut fra den høye fabrikkpipen. Maskinene står.

– Et dårlig tegn for de 350 som fortsatt jobber på Follum, mener han.

Holder på folk

At mange bedrifter har holdt på arbeidskraften, viser seg i tallene for verdiskaping pr. ansatt. Frem til høsten 2009 var utviklingen i produktivitet målt på denne måten den svakeste siden 1988.

Hvis lønnsnivået skal opprettholdes, kan det ikke fortsette slik lenge. Da vil overskuddet i bedriftene etter hvert bli til underskudd.

Norges Bank skriver i sine siste prognoser at "i enkelte bedrifter kan ønsket om å holde på kompetanse" ha gjort at de holder på arbeidskraften i dårlige tider.

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB er de store prognosemiljøene som spår om norsk økonomi. For 2010 har de på litt ulike tidspunkter spådd en ledighet på 3,5 til 3,75 prosent. I oktober i fjor var ledigheten 3,2 prosent.

Færre jobber

Ledigheten er forskjellen mellom to størrelser: Antall arbeidssøkere og antall jobber. Fra desember 2008 til oktober i fjor sank antall sysselsatte med 37.000.

Men færre jobber betyr ikke at antall ledige går like mye opp. Dermed stiger ikke ledigheten så mye, selv om mange jobber blir borte.

– Mange som mister jobben, trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Dette har først og fremst skjedd med yngre arbeidstagere. De tar utdanning i stedet for å jobbe, sier Bjørnstad.

Når økonomien snur til det bedre, skjer det motsatte: Flere strømmer til arbeidsmarkedet. Dette peker mot 2011 og 2012. Både SSB og Norges Bank spår at ledigheten vil holde seg omtrent uendret fra det nye, høyere nivået i 2010. Det skjer til tross for god vekst i antall jobber fra 2011.

Bjørnstad og SSB spår 18000 flere jobber neste år og hele 40000 flere i 2012. Norges Bank spår lavere vekst i antall jobber de to årene.

– Det er en underliggende vekst i arbeidsstyrken, og flere vender tilbake til arbeidsmarkedet når tidene blir bedre. Derfor holder ledigheten seg relativt høy, selv om sysselsettingen og antall jobber vil stige etter 2010, sier Roger Bjørnstad.

I tillegg antar SSB at arbeidsinnvandringen fortsetter å være høy i årene fremover. Det bidrar også til å holde ledigheten oppe.

Ser ut av industrien

Knut Arne Breibrenna (33) på Hønefoss regner med å komme raskt i arbeid igjen. Han har brukt sine 13 år på Follum Bruk til å ta flere fagbrev og skaffe seg allsidig kompetanse innen både industriproduksjon og logistikk.

Men det 33-åringen nå har øverst på ønskelisten, er å jobbe med mennesker; gjerne folk som har falt ut av arbeidsmarkedet. Han er også åpen for å jobbe med ungdom, eller i en barnehage, slik samboer Monica gjør.

Når arbeidslivet vender tilbake til hverdagen etter jule- og nyttårsfeiringen, så setter den tidligere industriarbeideren full fart på søkeprosessen.

– Jeg vil bruke mye tid på selv å oppsøke aktuelle arbeidsgivere. Jeg tror på å stille opp personlig og vise at jeg har en grunnleggende positiv holdning, sier Breibrenna.

Ga permisjoner i nyttårsgave

– Vi har vært bortskjemt og nesten hatt for mye å gjøre de siste årene. Men i høst var det som om noen skrudde igjen en kran, og nå må vi dessverre permittere 20 av våre vel 100 ansatte. Det var ingen hyggelig julegave å gi, forteller administrerende direktør Øystein Holte ved Kristiansands Skruefabrikk og Mek. Verksted, som i all hovedsak lever av å lage mekaniske komponenter til oljeindustrien.

– Det har jo gått opp og ned tidligere, også. Men når ordrene tørker ut hos våre største kunder, som FMC på Kongsberg, da er vi de første til å bli rammet, sier han og legger til at ordretørken også har en annen effekt: Kundene gjør mer selv. Dermed øker konkurransen om de oppdragene som blir igjen.

– Vi har håp om at markedet skal ta seg opp, og har greid å hale i land kontrakter internasjonalt, både i Singapore og Houston. Og jeg regner med at det skal bli nok å gjøre for alle våre ansatte utover våren, selv om det er helt nødvendig å trappe opp markedsføringen betydelig for å få det til, sier Øystein Holte.

Les også:

Les flere E24-nyheter