Flere nektes å handle på krita

I USA stiger nå frykten for at en ny krise skal ramme landets økonomi: Kredittkortkrisen. Roten til ondskapen er denne gangen ikke råtne boliglån, men privatpersoners overforbruk av lånte penger. Kredittforbruket i Norge har ikke vært like stort, men veksten har vært kraftig de siste årene.

Les også: - Kredittkort på rekordnivå

Rådgiver Erik Lind Iversen i Kredittilsynet sier nordmenns forbrukslån og kredittkortgjeld har økt med 21,2 prosent det siste året. Forbrukslån utgjør nå 41 milliarder kroner av husholdningenes samlede lån på 1800 milliarder.

- Hvis vi får en situasjon med mer arbeidsløshet, vil tapene komme her først. Dette er jo lån uten sikkerhet, sier han.

Mer til inkasso.

Med flere misligholdte lån allerede, og potensielt mye mer på vei, har næringen sett faresignalene. Flere selskaper vil være føre var, og er langt mer restriktive med å gi lån. Dette kan ramme årets julehandel.

- Det er en høyere grad av oversendelse til inkasso. Vi er blitt enda mer bevisst på å ikke gi kreditt til kunder som vi ikke tror kan beherske det. Og heller ikke gi mer penger enn vi er overbevist om at de klarer å håndtere, sier administrerende direktør Morten Grusd i finansieringsselskapet Ikano. Ikano tilbyr både Ikea-kortet for handel i varehuset og et vanlig kredittkort.

GE Money Bank merker også en økning i antallet misligholdte lån.

- Vi så litt hvor det bar allerede i januar, da vi er et amerikansk selskap. Vi begynte å justere allerede da. Men vi ser at det likevel nå er mange som begynner å slite, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff, og legger til:

- Vi ser klare tegn til at misligholdet stiger, og vi forventer at tapene stiger.

Det har GE Money Bank innført bråbrems i utlånsaktiviteten, og gjort omfattende endringer i sine kredittvurderinger. Blant annet har banken hevet nedre aldersgrense og inntektsgrense for å få lån, og vurderer hver eneste lånesøknad med strengere øyne.

- Vi må beklage overfor mange kunder som nå får avslag. I den vanskelige situasjonen må også vi begrense utlånet. Selv om vi vet at dette har negative konsekvenser for en masse forbrukere som etterspør forbrukslån, og for detaljhandelen som blir rammet i andre rekke, påpeker Wulff.

- Sunt.

Ikke alle ser like mørkt på frafallet av lett tilgjengelige pengelån. Med et saueskinn i hånden på Ikea på Furuset er Anne Sofie Husevåg glad for at den norske kjøpefesten ser ut til å måtte roe seg.

- Vi har vært utrolig bortskjemte, sier hun.

Hun og samboeren Fredrik Høie tenker seg litt mer om når de kjøper ting denne ufyselige finanshøsten. Men saueskinn skulle de ha i går, og det ble kjøpt kontant. Heller ikke småbarnsforeldrene Lisbeth Johansen og Namik Demiroviæ har særlig sans for kredittkort.

- Absolutt ikke. Jeg har sett på det TV3-programmet Luksusfellen. Takk og lov for at vi ikke har kredittkortgjeld, sier Johansen.

- Det er lett å bruke penger når man har kort, mener hun.

Flere avslår.

Flere av dem som vil kjøpe på krita hos Elkjøp, Byggmakker og Bohus må også regne med å få avslag, ifølge DnB NOR-konsernet, som tilbyr kredittkortet Cresco.

- Noen få, omtrent 5 til 10 prosent flere kunder enn før, opplever å få avslag på sin kredittsøknad. Årsaken er at vi ser en tendens til at flere ikke gjør opp for seg, men dette er kun en marginal økning, sier informasjonsrådgiver Marit Giske.

Nordea sier også nei til flere søknader om kredittkort og forbrukslån.

Plikter å fraråde kredittkjøp

Årets førjulshandel blir den siste julekvelden for kredittkjøpsbransjen.Fra årsskiftet pålegges utstedere frarådningsplikt ved opptak av kreditt. Det betyr at om du ønsker å kjøpe en TV på kreditt, som du senere kan få problemer med å betale tilbake, så skal du rådes til å ikke foreta kjøpet.

Banker og finansinstitusjoner er allerede underlagt en tilsvarende frarådningsplikt gjennom finansavtaleloven § 47. Ifølge loven skal bankene fraråde forbrukere å ta opp lån som kan være en for stor økonomisk belastning på privatøkonomien. Dersom bankene ikke etterlever denne plikten, kan det medføre lemping av låntagerens forpliktelser.

Etter samme mønster som finansavtaleloven gis nå en regel om frarådningsplikt i kredittkjøpsloven, og vil da omfatte blant annet kredittkort, betalingskort, samt lønnskreditter og forbrukslån.

Forventer stor økning i inkasso
- Alt øker. Antall saker, gjennomsnittlig beløp pr. sak og det totale gjelds-volumet, sier markedssjef Hanne Broen i Experian.
- Det har vært mye lånefinansiert forbruk i Norge, sier Rolf Wilhelmsen i inkassoselskapet Aktiv Kapital.

I slutten av august la bransjen frem tall som viste en tredobling av nordmenns bruk av kort og forbrukslån, i forhold til samme periode i fjor.

Dette var før finanskrisen inntraff.

- Vi er redd antallet inkassosaker vil øke ytterligere i kommende perioder. Vi ser det øker jevnt, og sakene gjelder spesielt kortgjeld, gjerne i forhold til avbetalingsordninger, men også forbrukslån, strømregninger og mobilregninger, sier Wilhelmsen.

Kredittopplysnings- og analyseselskapet Experian, tidligere CreditInform, har fått inn stadig flere betalingsanmerkninger hele det siste året. Selskapet registrerer de sakene som det tas rettslige skritt i, dvs. saker hvor inkassoselskapene ikke klarer å drive inn pengene.

- Alt øker. Antall saker, gjennomsnittlig beløp pr. sak og det totale gjeldsvolumet, sier markedssjef Hanne Broen.

Pr. oktober har Experian registrert over 178 000 dårlige betalere, som gjennomsnittlig skylder over 116 000 kroner. Tilsammen skylder de over 20 milliarder kroner.

Les flere nyheter på E24.