Fyll koster milliarder

Nordmenns alkoholbruk har bare økt og økt siden 1980-tallet. Dette får konsekvenser for arbeidsgiverne.

Norske bedrifter må regne med å punge ut mellom 11 – 12 milliarder kroner årlig.

Det viser tall fra Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (Akan).

Akan baserer den høye summen på en rapport som i 2004 ble utgitt av Rokkansenteret. Dette er en avdeling ved Universitet i Bergen som forsker på samfunn og kultur.

–Det er ingen grunn til å tro at tallene er noe lavere i dag, snarere tvert imot, sier direktør i Akan Kjetil Frøyland.

Rundt 30 prosent av korttidsfraværet på norske arbeidsplasser antas å være alkoholrelatert.

15 prosent av langtidsfraværet skyldes alkoholmisbruk.

–Det er store kostnader knyttet til ansattes alkoholbruk. Det går mest ut over de ansattes produktivitet, forteller han.

Rundt 90 prosent av alle nordmenn drikker alkohol. Lettere tilgang til alkohol er en av årsakene til den sterke økningen de siste årene.

Nå vil Akan komme alkoholbruken til livs.

En evaluering foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet viser at rundt 5 prosent av norske bedrifter mener de har ansatte med rusmiddelproblemer.

Arbeidstagere som vil endre alkoholforbruket sitt, vil gjennom programmet Balance få hjelp på nett.

–Det vi ønsker er å tilby ansatte en hurtigsjekk av alkoholvanene, og samtidig gi dem som har behov eller som ønsker det, hjelp til å justere vaner som kan være helseskadelige på sikt, forteller Frøyland.

Bedriftene må betale 10 kroner for hver ansatt som deltar i programmet.

–Vi ønsker å nå ansatte med et alkoholproblem på et tidlig stadium. Det er ingen som trenger å stå frem. Vi mennesker er mer ærlige overfor et digitalt medium enn for andre mennesker, sier han.

Det var LO og NHO sammen med Staten som opprettet Akan.

–Bedrifter bør ha et gjennomtenkt forhold til alkoholbruk og utarbeide en politikk og retningslinjer for hvordan man vil ha det i egen bedrift. Det er viktig at dette innarbeides i det systematiske og forebyggende hms-arbeidet, mener seniorrådgiver i NHO Siri Møllerud.

Hun legger til:

–Gjennom arbeid med rusmiddelpolitikk tar bedriftene stilling til hvordan man vil ha det i egen bedrift. For eksempel at det ved julebord kun serveres vin til maten, og at de ansatte må stå for resten selv. At det kun serveres alkohol når noen fyller et rundt antall år, og at man ellers drikker noe alkoholfritt. Og ikke minst hvordan vi håndterer alkoholbruk på reise.

Møllerud understreker at det kun er et anslag som resultatet i Rokkan-rapporten viser, og ikke faktisk måling. Rapporten omfatter all alkoholbruk og alle utgifter knyttet til sykefraværet.