Giganter vil til Mongstad

Store europeiske energiselskaper vurderer å gå inn på eiersiden i teknologiselskapet som skal bygge CO2-fritt gasskraftverk på Mongstad. EU-kommisjonen vil åpne for å gi slike verk mer statsstøtte.

I løpet av juni regner Olje- og energidepartementet (OED) med å undertegne avtale med nye eiere for teknologiselskapet som skal skape et såkalt CO2-fritt gasskraftverk på Mongstad. Hvilke selskaper som er med i sluttrunden, vil ikke Olje-og energidepartementet røpe. Men statssekretær Anita Utseth i OED sier til Aftenposten at det er selskaper fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland som har vært i forhandlinger med departementet.

I Danmark vil det trolig være energiselskapet Dong som er aktuelt. Det er allerede på norsk sokkel. Fra Tyskland vil selskaper som Ruhrgas og RWE-DEA kunne være interessante. Begge er aktive på sokkelen. Ruhrgas er også en av de største kjøperne av gass fra norsk sokkel. Svenske Vattenfall har allerede investert betydelige beløp i et demonstrasjonsprosjekt for CO2-håndtering i Tyskland.

I tillegg har også Shell, som sammen med Statoil er partner i Mongstad, vært inne i forhandlingene. Shell og Statoil er i dag partnere i et gasskraftverkprosjekt på Tjeldbergodden. Her skal CO2 brukes til å presse mer olje ut av Draugen-feltet. Men en sliter med å få lønnsomhet i prosjektet.

Mindre statlig.
Statoil har forpliktet seg til å eie 20 prosent av teknologiselskapet på Mongstad, mens staten har 80 prosent. Meningen er at staten skal selge seg ned for å få inn flere eiere.

Statens dominans i selskapet kan bli et problem i forhold til EØS-avtalen om regler for statsstøtte. Men disse er under endring. EU-kommisjonen jobber nå på spreng for å endre både miljøregelverk og statsstøtteregler for å gjøre deponering av CO2 mulig. I løpet av dette året legger Kommisjonen frem forslag til å endre vanndirektivet, deponidirektivet og avfallsdirektivet. Alt det for å gjøre det lovlig å pumpe CO2 ned i undergrunnen.

Ett av 12.
EU skal ha 12 pilotprosjekt for CO2-håndtering som skal være klare innen 2015. Innen 2020 er målet å ha en kommersiell CO2-håndtering for gass- og kullkraftverk. Det er stor interesse i Europa for dette, særlig rensing av kullkraft som vil gi denne en ny og ren vår.

EU-kommisjonen har en egen rådgivningsgruppe som jobber med kriterier for å plukke ut de prosjektene som skal være med i dette som EU kaller et flaggskipprosjekt. I denne gruppen sitter både Statoil og Miljøstiftelsen Bellona.

Pengevansker.
Det store problemet for EU er finansieringen av disse prosjektene. Kommisjonen ønsker seg et gigantisk spleiselag mellom EU, industrien, finansinstitusjoner og medlemslandene. Men da må det åpnes for mer statsstøtte, slik EU nå legger opp til.

Mongstad-prosjektet er ferdig finansiert, fordi staten garanterer. Ifølge direktør for Statoils Brussel-kontor, Arve Thorvik, er det likevel viktig at Mongstad blir ett av disse 12, selv om det ikke trenger EU-penger.

- Dette handler også om et stort teknologisamarbeid og skape et nettverk for å utvikle denne teknologien, understreker Statoil-direktøren.

Utbyggingen av gasskraftverket på Mongstad er nå til behandling i Stortinget, der saken kommer opp torsdag 24. mai.

På forsiden nå