Ingen premie for CO2-rensing

EU-kommisjonen vil ikke gi gasskraftverk med CO2-rensing ekstrapremie i form av gratis utslippskvoter som de kan selge. Dette var en støtteordning energiselskapene ønsket seg.

Alle er enige om å rense og lagre CO2. Det er et avgjørende tiltak for å bekjempe klimaendringene. Problemet er å finne penger til det.

EUs ambisjon om å gjøre CO2-rensing for kull- og gasskraftverk obligatorisk fra 2020, er et ambisiøst mål. Flere energiselskaper har signalisert at de mener EUs mål er for optimistiske. I går advarte direktøren i EUs generaldirektorat for energi og transport, Jan Panek, industrien mot å svekke disse ambisjonene som EU-toppmøtet sluttet seg til i vår. Advarselen kom på et møte her i Paris hvor energiselskaper, forskere og miljøorganisasjoner møtes innenfor Den europeiske teknologiplattformen for nullutslipp (ZEP).

Statoil og Bellona er med i styringsgruppen for ZEP som skal gi EU råd om tiltak som skal fremme rensing og lagring av CO2. I høst kommer EU med en rekke nye forslag for å endre EU-lover for å gjøre rensing og lagring mulig både teknisk og økonomisk. Blant annet må det gjøres lovendringer som tillater å pumpe CO2 ned i grunnen. I tillegg skal EU åpne pengesekken. Det betyr blant annet endringer av statsstøttereglene som gjør at medlemslandene kan gi statsstøtte. Disse regelendringene vil være avgjørende for om gasskraftverket på Mongstad får CO2-rensing. Her skal staten ta regningen for prosjektet som styres av Statoil. Med dagens statsstøtteregler i EU er dette ikke mulig.

Det er dyrt å rense og lagre CO2. planlagte 10-12 demontrasjonsverkene med rensing og lagring, som EU skal ha klare innen 2015, vil koste 6-10 milliarder euro. Disse tallene er fra 2005. Shells direktør før fornybarenergi, Graeme Sweeney, sa at kostnadsutviklingen de siste årene betyr at det er det høyeste kostnadsoverslaget som er mest sannsynlig.

I de forslagene som er presentert Kommisjonen har selskapene ønsket seg ekstra gratis CO2-kvoter som de kan selge for å finansiere ekstrakostnadene ved driften av kraftverk med rensing og lagring. Det forslaget ga Kommisjonen på gårsdagens møte klart uttrykk for at de ikke ønsker seg.

Shells Sweeney sier at dette var et forslag, men at en nå fortsetter drøftingen med EU om å finne andre modeller.

Statssekretær Liv Monica Stubholdt i Olje- og energidepartementet debuterte på møtet i går sier hun her har forståelse for Kommisjonens standpunkt når det gjelder å dele ut tilleggskvoter.

Statssekretæren reiste med optimisme fra Paris med Kommisjonens signaler om endringer i statsstøttereglene.

- Det var positive signaler her, men det er klart at det gjenstår mye arbeid i denne saken, sa Stubholdt til Aftenposten.

På forsiden nå